UTSYN - Foreninger.uio.no
UTSYNPostadresseObservatorPostboks 1095 Blindern0317 OsloTelefon22 85 59 42Fax22 85 50 35e-post: observator@econ.uio.noRedaksjonen kan kontaktes pårom 246, 2. etg. Eilert Sundts Hus.Utgittmed støtte fra Økonomisk Instituttog Kulturstyret vedStudentsamskipnaden i Oslo.Opplag600Redaksjonen avsluttet14.03.2006Bladet er utformetav redaksjonen.“Norway gets more than it gives to Africa”, has already been a scoop ina not so popular Norwegian newspaper, one of those small newspapersvery good at “making trouble” The background the Norwegian state company Statoil has recentlyjoined the club of big international companies silently making lots ofmoney in poor countries in Africa and loudly giving an insignificantpercentage of the same money to humanitarian organizations. If sucha controversial sentence can be expressed about Norway, what canone say about the big western powers like the US, France and UK?Companies from those countries have been sucking out the African oilfor much longer and they accumulate an extraordinary volume of localknowledge about the system, bonus payments and other difficult trickson how to secretly make it in Africa.The matter of fact is that with increasing instability in the Middle East,African oil can be seen as the easy oil; most of it is off shore far fromthe troubles of the continent. Although some news on eruption ofoil activities in Nigeria arouses now and then - the most recent onebringing down the Nigerian capacity by 25% - the overall picture ofthe African Oil economy can be said to be safe enough. Fortunately forthe US and international oil companies, much of new oil discoveries inWest Africa in general occur in relatively safe environments far fromthe reach of activists.Increasing oil activities in Angola, Cameroon, Equatorial Guinea plusthe new discoveries in S.Tome, turn West Africa into a silent magnet ofattraction and disputes between actual and potential economic powers.On the one hand the US, that produces only 3% of oil and consumes25% the oil produced in world, much of it from the Middle East andincreasingly from Africa. On the other hand, growing oil consumerChina which has heavily been investing in Africa with a complete newstrategy in order to get the black gold.The offshore production in Angola for example is condemned to be thebiggest focus of attention in the next years, as more projections confirmthat Angola would already in the next five years overcome Nigeria asthe biggest afro-oil economy. Here the Chinese strategy is to invest insocial infrastructures, giving millions of dollars and not interfering ininternal affairs, which in plain English means ignoring corruption andhuman rights abuse.Trykk:Reprografisk Industri A/SAbonnementKr. 150,- for personerKr. 300,- for institusjonerWhile western governments and big companies find it more and moredifficult to hide “dirty” business done abroad, because of increasedinformation and awareness of their people, the same can not be saidon their Chinese counterparts, and attentive African observers are nowwatching an interesting conquering competition in quest of the blackgold.Continued on page 9Annonsepriser:kvartside kr 500,halvside kr. 850,helside kr 1500,- Observator tilbyr utforming av annon-
INNSYNobservatorAnsvarlig redaktør:Hvordan skiller nyutdannede samfunnsøkonomer fra UIO seg frastudenter fra BI og NHH? I følge en av avdelingssjefene i Norges Bank,som holdt et foredrag om dette på karrieredagen i fjor, har vi bedremodellforståelse, men langt dårligere forståelse av empirien og praktiskanvendelse av økonomiske teorier enn våre venner i Bergen og Nydalen.Som et eksempel nevnte han at få jobbsøkere fra UIO kunne tallfesteomtrent hvor stort det norske bruttonasjonalproduktet er.Mange av oss har ofte følt at samfunnsøkonomien er et i overkantmatematisk basert fag, som det kan være vanskelig å forklare presistmed ord. Likevel kommer langt de fleste av oss å til arbeide i jobberder vi må redegjøre for våre resultater til kolleger uten samme dypemodell- og matematikkforståelse.Marius DoksheimØkonomiansvarlig:Erling ServollIT-ansvarlig:Manudeep SinghRedaksjon:Noen synes universitetsutdannelsen kan være hard å komme gjennom,med mye individuelt arbeid, et sosialt liv som ofte må vike for pugging,og vansker med å få det viktige ”nettverket” på bena.Det kan derfor være lurt, tror i alle fall vi i Observator, å tilegne seglitt praktisk økonomiforståelse, et faglig nettverk og skriveerfaring førman begynner å kjempe om arbeidsplassene. Og sjelden har det passetbedre enn nå: Observator trenger flere folk!Martin Sommerseth JaerJoaquim DamiãoIda RingdalJavier ChávezAstrid LyseSiden 1964 har Observator vært studenttidsskriftet ved ØkonomiskInstitutt. Vi skriver stort sett om det vi selv har lyst til, og på denne måtenoppnår vi et fint spenn i bladet. I dette bladet dekker vi for eksempelsaker som etnisitet og fotball- VM, samt at vi har intervjuer med personerfra instituttet og arbeidslivet. Både master- og bachelorstudenter, medsvært forskjellig erfaring og fremtidsplaner, bidrar.Så hvis du har noe å komme med, håper vi du tar kontakt med ossi redaksjonen, enten for å bli permanent medlem eller for å bidra engang i blant. For et par timers innsats i uken får du praktisk kunnskap,skrivetrening, nettverk, CV- fyll og hvitere tenner!DoksheimMarius
AnnonseStudentmedlemskap i Samfunnsøkonomenes Foreningeller studentabonnement på Økonomisk ForumStudentmedlemskap i Samfunnsøkonomenes Forening koster 250 kroner. Det samme kosteret studentabonnement på Økonomisk Forum.Medlemmene får tilbud om:-ØKONOMISK FORUM-Gratis abonnement på foreningens tidsskrift-Konferanser, seminarer og kurs-Studentmedlemmer kan delta til sterkt-reduserte priser-LIVS- OG ULYKKESFORSIKRING-Studentmedlemmer får gunstige-forsikringstilbud-BANKPRODUKTER-Gunstige betingelser for bl.a. lån og kredittkortMedlemsskapet gjelder for et kalenderår avgangen, og løper til oppsigelse foreligger.Innmelding og abonnement kan gjøres fra våre hjemmesider på www.samfunnsokonomene.noeller kontakt oss på e-mail: sekretariatet@samfunnsokonomene.noSpesialtilbud til studenter:Studentabonnement kr. 250,Meld deg inn på:www.samfunnsokonomene.no
InnholdEtnisitet og økonomiske valg.6Av Manudeep SinghSamfunnsøkonomer i arbeidslivet.8Av Joaquim DamiaõMin masteroppgave.10Av Erling ServollObservatorporteføljen.11Av Martin Sommerseth JaerForskningsmidler til demografene.12Av Christin KrohnRedaktøren ut i arbeidslivet.14Av Erling ServollFestbilder: Semesterstartsfest.16Festbilder: Hemsedal.17Dyr moro.18Av Marius DoksheimEksamensbesvarelser:- ECON 1310.20- ECON 4240.30
Etnisitet og økonomiske valgKan etnisk tilhørighet forklare økonomiske tilstander? Hvordan påvirkersammensetning av folkegrupper landets økonomi? Er homogenitet mellomgrupper å foretrekke, eller bør vi dyrke mangfold, slik normen ser ut til åvære i globaliseringens tidsalder? Nyere studier viser at sammenhengen ernoe mer komplisert, og at vi også her står overfor økonomiske avveiningermellom grader av ulikhet.Tekst:Manudeep SinghEtnisitet?En vanlig forståelse av etnisitet bygger på at dethar noe å gjøre med språkforskjeller. En litt brederebetegnelse inneholder også elementer som kultur,religion, rasemessighet eller politisk tilhørighet. Enetnisk gruppe består i at en samling av individeridentifiserer seg med hverandre ut fra de ovennevntekriterier. Innholdet i denne artikkelen bygger på enutredning av Alberto Alesina og Eliana La Ferrara,”Ethnic Diversity and Economic Performance” fraJournal of Economic Literature (september 2005),også publisert av det amerikanske National Bureauof Economic Research (februar 2004). Alesina ogLa Ferrara (ALF) bruker også et tilsvarende begrepom etnisitet, som omfatter mer enn de lingvistiskeforskjellene. Også i tidligere studier har de toundersøkt forskjeller i de økonomiske sfærene i landmed ulik etnisk sammensetning, der de har benyttetspesielle mål på grad av ”etnisk diversifisering”. Idenne artikkelen vil leseren gjøres kjent med noenav de forutsetningene som ALF bruker i sin modellog konklusjonene som utledes deretter, uten at vigår gjennom de metodiske detaljer.Økonomiske avgjørelserDet første spørsmålet vi reiste var om etnisitet kanforklare den økonomiske situasjonen et land befinnerseg i. I grunnleggende mikroteori har man enbasisantagelse om at konsumentene er homogene,og derav følger det at de har like preferanser og erutstyrt med de samme egenskapene. Når man ønskerå studere konsekvenser av etnisk diversifisering, erman nødt til å oppheve denne forutsetningen. Vi serikke lenger på en modell der vi har et gitt antall likeindivider, derimot har vi nå individer som befinnerseg i et gitt antall ulike grupperinger.I vår økonomiske modell vil det først og fremst slåut i at de ulike grupperingene ikke nødvendigvishar like preferanser. En av de antagelsene som ALFdiskuterer er at de ulike grupperingene verdsettervelstand hos egen gruppe positivt, mens velstand hosde andre grupperingene verdsettes negativt. I lys avdagens situasjon og all snakk om ”sivilisasjoneneskamp” i media, virker det kanskje ikke helt urimelig,ihvertfall ikke i vår kyniske modellverden. Enda etvirkelighetsnært eksempel kan være valg av bosted.De ulike etniske grupperingene velger bosted ut fraandel av mennesker fra egen gruppe som alleredebor i en bydel, noe som taler for at mennesker fraen gruppe har preferanser for nærhet med folk fraegen gruppe. Dette kan være noe av forklaringenbak ghettofisering i de store byene der det befinnerseg flere etniske grupper.Et annet område der heterogenitet blant aktørenek a n s l å u t e r g j e n n o m va l g av s t ra t e g i e r.I virkelighetsnære situasjoner, der aktørenemangler eller har asymmetrisk informasjon, spillerforventninger er viktig rolle. Aktørene vil handleut fra tenkte strategier, som bygger på deressubjektive forståelse av virkeligheten. Det kan væreseg situasjoner der individene i utgangspunkteter indifferente med hensyn til samkvem med ellervelferd hos egen gruppe, men at de likevel velgerå samhandle med menneske fra samme etnisitetut fra effektivitetshensyn. I slike situasjoner vilforbrukere kunne ty til omdømme eller renommé.Slike elementer inngår ofte i valg av restauranter ellerspisested, der det for de fleste vanskelig lar seg gjøreå ha en objektiv mening om varene og tjenestene detilbys. Det gjør at folk prøver å skape eller bevareautentisitet ved å holde tradisjoner vedlike. Vedmanglende rettssystem, blant annet i situasjonerder det ikke finnes noe garantier for håndhevelse avkontrakter, kan det å tilhøre en gruppe innebære at entar del i et sett med kooperative strategier. Følelsenav å tilhøre et system vil også kunne sørge for at dettas effektive beslutninger, ved at aktørene trygt kanfinne tilpasninger ut fra økonomiske hensyn.En annen viktig konsekvens er at det nå finnesvariasjon i innsatsfaktorene; folk fra ulike grupperingerhar nødvendigvis ikke helt like egenskaper. Iproduksjonsprosesser der teknikk eller ferdigheterer viktige egenskaper, vil denne type variasjon giopphav til høyere produktivitet. Det gjelder altså isituasjoner der etnisk variasjon eller mangfold kanvirke komplementær i produksjonsprosessen, ved atmennesker fra ulike grupperingene klarer å utnyttede egenskapene de er best utrustet med, altså deresrespektive komparative fortrinn, slik at det samletsett gir økt produksjon. Det er heller ikke å utelukke
at det å ha etniske forskjeller på en arbeidsplasskan også føre til høyere konfliktnivå og svekketkommunikasjon. Teoretisk sett bør det altså foreliggeen avveining mellom mulige produktivitetsgevinsterved økt variasjon og mulige kostnader i form avlavere produksjon gjennom høyere konfliktnivå.ALF påpeker at disse utfallene er realistiske, og deter heller ikke å utelukke at det finnes elementer frabegge disse to samme sted, dvs. høyere produksjonsamtidig som vi får høyere konfliktnivå. Man kan siat det vil avhenge av viljen til å utnytte variasjoneni egenskapene på en positiv måte, samtidig somviljen til å forstå hverandres synspunkter og dermedhindre konflikter.Offentlig styreALF (2005) gir en økonomisk modell for etniskmangfold, der de bygger på tankeskjemaet som vihar presentert her, samtidig som de forutsetter at deter komplementaritet i produksjon, ved at økt etniskvariasjon kan gi produksjonsgevinst. Det antas videreat det er en negativ sammenheng mellom tilbudet avoffentlige goder og graden av variasjon i befolkningen.Som antydet tidligere vil etnisk variasjon innebæreat det finnes ulike preferanser, og det er heller ikkeå utelukke at ulike grupper kan ønske ulike gradav offentlig styre. I en situasjon der offentlig tilbudgjenspeiler medianvelgerens preferanser, på linjemed en demokratisk prosess, vil det innebære atjo høyere variasjon man finner i befolkningenspreferanser, jo større gjennomsnittsavvik vil vifinne mellom medianvelgeren og andre velgeresbeslutninger, noe som impliserer at det i de flestetilfeller kan være samfunnsøkonomisk ikke-optimalttilbud av offentlige goder. I praksis kan det være atdet finnes uenighet om det offentliges oppgaver ogpolitikkutforming og dertil dets ressursallokering.ALF velger å implisere dette i modellen gjennom ennegativ relasjon.Imidlertid kan en også tenke seg en sammenhengmellom foreningsdeltakelse og/eller frivillig arbeidog grad av etnisk variasjon. Dersom vi legger tilgrunn forutsetninger om høyere konfliktnivå ogsvekket kommunikasjon, kan det innebære at vifår utslag av etnisk polarisering, der individer fraulike grupperinger avverger deltakelse i foreningerder andel av medlemmer fra egen gruppe er lav. Ipraksis vil det være sånn at en del av de oppgavenesom ut fra økonomiske hensyn skal ivaretas avdet offentlige, blir overlatt til de private organene,eksempelvis gjennom frivillige tjenester. En slikløsning kan foregå mer eller mindre vellykket ihomogene samfunnssystemer, der felles normerkan sikre en viss deltakelse fra de private for ågjennomføre fellesoppgavene. Derimot, i samfunnpreget av etnisk ulikhet, kan det være vanskeligereå rekruttere frivillige til å delta i foreningsarbeid,der formålet er å tjene hele samfunnet. Det gjørat det er enda større behov for offentlig formidlingav felles goder i heterogene samfunn, enn tilfelletkunne ha vært i samfunn med etnisk enhet der slikeoppgaver kunne neglisjeres fra offentlig hold uten endramatisk reduksjon i velferd. Uenighet om offentligpolitikkutforming i heterogene samfunn vil implisereat faren for velferdsreduksjon er større.Etnisitet og samfunnsstrukturALF påpeker at variasjon i ferdigheter eller egenskaperved arbeidskraft gir større produksjonsgevinst i deutviklede, moderne samfunn. I land som USA, derdet finnes en velutviklet infrastruktur, et rettsapparatsom fungerer og enighet om grunnleggende offentligeansvarsområde, gir etnisk variasjon et positiv bidrag,mens i fattige land med manglende infrastrukturog korrupsjon, kan etnisitet være en betydeligkonfliktfaktor. Ved å sikre enighet om løsningerpå fellesoppgavene kan man høste de positivegevinstene av komplementaritet, som antas å høremed etnisk variasjon.En annen interessant konklusjon av analysen er at jostørre motstand det foreligger blant grupperingeneved fordeling av felles goder og ressurser, jomindre vil størrelsen på myndighetsområder være.Derimot: jo større produktivitetsgevinster, jo størremyndighetsområde vil vi ha. Tanken bak dette er athvis det er mulig å utnytte produktivitetsgevinsteneuten en fordeling av fellesgoder, vil de ulikegrupperingene ønske å opprette mindre, men merhomogene myndighetsområder der de kan nyttegjøreseg av fellesgodene seg imellom. Dette kan kanskjebelyse noe av årsaken bak dannelse av små etniskesamfunn i store områder med etnisk variasjon.I tilfellet med fri handel og globalisering vilsituasjonen være noe annerledes. ALF sier at “[w]ithfever trade restrictions, country size would be veryimportant for productivity; on the other hand, withfree trade countries can be small, enjoy the benefitof homogeneity as far as public goods provision isconcerned but enjoy diversity in production (andconsumption) by means of international trade.” Leggmerke til at ved fri handel er det mulig å nyttegjøre segav de positive effektene ved etnisk variasjon, i formav produktivitetsgevinst, uten å bære kostnadenesom lavere offentlig tilbud av fellesgoder.Kilde: Alberto Alesina and Eliana La Ferrara “Ethnic Diversityand Economic Performance,” Journal of Economic Literature,September 2005, 43: 721-61.
Samfunnsøkonomer i arbeidslivetDet kan med rimelig sikkerhet påstås at en stor andel av samfunnsøkonomistudenter her på Blindern ikke helt vet hva de skal bli når de blir store.Denne spalten kan være en pekepinn for mange av oss. Tidligere studentersom nå er veletablert i arbeidslivet kan her bidra med noen tips og goderåd. Observator har møtt rente-og valutamegler og finansrådgiver SjurEspen Hansen.kundene forstår samfunnsøkonomisk tenkemåte. Dethele går på å være i konstant dialog med dem.Tekst:Joaquim Damião“Megleryrket kan være tøft. Mange går til grunnemed magesår, alkoholmisbruk og elendighet ”, sierSjur Espen Hansen. Han sitter foran 5 dataskjermer,men det er en rolig dag på kontoret i Oslo sentrum.”Det skjer ikke så mye i dag, men det kan plutseligsmelle.” 90 prosent av arbeidstiden brukes til å hentebåde kvantitativ og kvalitativ informasjon. Rapporter,makroanalyser, nyheter, uttalelser fra markedsaktører,krig og terror Alt kan tas i betraktning når manvurderer å kjøpe eller selge kroner, dollar, yen ellereuro. Det er ikke så mye tid til å sitte og derivere,men de makroøkonomiske modellene man har lærtpå Blindern sitter i bakhodet. Man må foreta raskeavgjørelser på vegne av kundene.Sjur Espen Hansen hadde arbeidserfaring fraKredittkassen og bakgrunn fra BI og Bankakademiet,f ø r h a n b e s t e m t e s e g f o r å t a h ove d f a g isamfunnsøkonomi her på instituttet. Han bleuteksaminert i 1991 og skrev hovedoppgaveninnenfor temaet risikoklassifisering av kunder. Det varen tid da mange banker hadde tapt mye penger, blantannet fordi det var for lite makroøkonomisk hensyni risikovurdering av kunder. Det måtte tenkes nytt,og Sjur Espen har bidratt til paradigmeskiftet ved åvære med i utvikling av systemer som trekker innnye elementer som konjunkturer, bransjeanalyse, tallfra SSB, renteutvikling, kronekurs, osv. Et konkreteksempel kan være å kategorisere kundebedriftenei forhold til rentefølsomhet.Hva gjør en rente- og valutamegler i forholdtil kundene? For Sjur Espen har det vært enkombinasjon av å være megler og analytiker for storebedrifter, ved å lage rente- og valutastrategier foreiendomsselskaper, bilimportører og lånekunder påbakgrunn av innhentede opplysninger som rente- oginflasjonsprognoser. Dette kan konkret innebære atman må sikre gode rentenivåer og knytte dette motkontrakter, for eksempel, til en 10-års leiekontrakt.Generelt snakker man om ”risk management,” og detbrukes i forhold til rente, valuta og råvarer. Kundenskal få vite hva som ligger bak makroøkonomiskenøkkeltall og hva man tror kommer til skje,eksempelvis i forhold til renten. Man må sikre at-Men har alle kunder forutsetning for å forstå deøkonomiske mekanismene?-Nei, jeg fikk noen ganger frie tøyer i forhold til ågjøre ting smiler Sjur Hansen. Men kundene erdiskusjonspartnere. Man må hjelpe dem å se dettotale bildet. Noen har for eksempel sterke meningerom norske kroner og har egne forventninger ogstrategier uten å vite mye om andre valutaer. Hvisdet handler om dollar, må man ha et syn på beggevalutaer, dollar og kroner.-Det å være samfunnsøkonom får en til å sesammenhengene bedre. En typisk kunde vil se littav bildet, men det er mange elementer, konkludererhan.-Man du kan ta feil ?- Jeg bruker lang tid for å få kundene til forstå risikoen.Mange forbinder risiko men noe negativt. Det trengerikke å være det. Det viktigste er å ha kontroll ogå styre ut av det. Jeg krever at kundene har godøkonomi. Man må ha råd til å tape økonomisk. Jegsnakker mye om muligheten til å tape. Jeg skremmerdem og da har jeg igjen de som virkelig vil ta risiko,legger Sjur Espen til.I dag handler ikke vårt intervjuobjekt på vegne aven bank, som han har gjort tidligere. Han har sitteget firma og handler i samarbeid med en danskbank. Og hvis det går galt, så ”er det meg, ogingen andre, å skylde på. Det er en større psykiskbelastning.” Det er på en måte et avvik fra andrevanlige jobber for økonomer, som i Norges Bank,SSB og Finansdepartementet.Relevant pensum fra Blindern?- Er man god i matematikk og makro klarer manseg i denne type jobb. Men jeg anbefaler et studiumi USA hvis man vil spesialisere seg. Det er for litefinansøkonomi på Blindern. Det er på den andre sidenmye man finner ut selv, etter å ha fått bra ballast fraØI. Man sitter med grunnleggende forståelse.- Man må være familiær med begrepet ”gearing” Dethele går på å handle med et beløp som er X gangerstørre enn det faktiske kvantumet. 1 million kronerkan ”geares opp” til et kronebeløp tilsvarende 1million dollar. 1 million kroner brukes egentlig somgaranti for å handle med fiktivt beløp på 1 milliondollar. Økning eller reduksjon i grunnbeløpet, 1 millionkroner avhenger av utviklingen i valutamarkedet, ogdette innebærer opptjeningsmuligheter, så vel somkostnader, som dekkes med det initiale beløpet.
Det er totalt sett mindre risiko i valutamarkedet enn iaksjemarkedet.Det er også brukt gamle prinsipper omtallrekker i forhold til topper og bunner i svingninger,samt i forhold til støtte- og motstandsnivå. Man kanforutsi når kurven bryter opp et motstandsnivå oggjette seg fram til hvor lang tid det tar før den når enny topp. ”Spør du en professor på Blindern om dette,sier han at det bare er sprøtt”, smiler han.Sjur Espen sier er i slike situasjoner kan man normalttjene mye ved å selge dollar og kjøpe sveitsiske frank.Sveits er ”safe heaven”, konkluderer HansenDet var ikke så mye av det ordentlige studentliv forSjur Espen Hansen. Han var en godt etablert studentmed boliglån, som måtte jobbe ved siden av studiet.Men fikk likevel tid til å lese Observator: -Alle lestejo det!I tillegg til makro og matematisk analyse kreves detkunnskap om de store aktørene i markedet. Ved åbruke en spesiell chat- modul kan Sjur Espen værekontinuerlig oppdatert om det som skjer i Statoil,om forhold som kan ha effekt på valutamarkedet.Utsagnene til en sentralbanksjef kan ”veies i forholdtil gull”. Dette har i lengre tid vært tilfelle med AlanGreenspans uttalelser. En endring av ett ord på detsamme han har sagt i tidligere rentemøter kan haenorm betydning.Får mest ut av katastrofer?Relevante eksterne sjokk fra den geopolitiske verdentas også i betraktning. Sjur Espen Hansen bekrefterat det går an å tjene på katastrofer, krig og terror,men det er opp til hver enkelt å velge å gjøre det medgod eller dårlig samvittighet. Noe han husker godt varfor snart fem år siden, da han jobbet i Nordea. Det var11. september . Da fikk vi beskjed fra høyere hold ibanken om at ”ingen skal tjene penger på dette her”.Overgangen til arbeidslivet var lett. Han gikk bevissttilbake til den gamle jobben i Kredittkassen, somble til Nordea, for så til slutt å stå fritt som privataktør i valutahandel og finansrådgivning. Sjur EspenHansen anbefaler studenter som vil satse somselvstendig næringsdrivende om å først komme inni vanlige jobber for samfunnsøkonomer som SSB,Finansdepartementet og Norges Bank. Der er det etsterkt fagmiljø. Det er mye å lære i praksis før mankan våge seg ut alene i skogen.Utsyn: fortsetter fra s. 2If for some years ago, western countries andcompanies could be considered to act as block innegotiation with African politicians on oil concessions,today most of those african countries choose betweenthe old colonial master and the coming superpowerChina.Although George Bush surprised manyenvironmentalists by announcing that moreenvironmental friendly energy production is thealternative way ahead for the US, which needs to stopdepending on the oil, I find it hard to believe thatwith the current path of technological progress andthe current level of demand, the US in the short runwill cut its oil tubes off and completely be green. USmight really want to increase their share of African oilin their relatively high consumption, in a time wherethe idea of dependence on Arab oil is becoming moreand more difficult to digest.The common agreement is that the oil era is notyet over. At least the oil that already exists will befuelling the world economy in the next 20 years, notto mention the oil and gas reserves that still have notbeen discovered; Countries investing in technologywill keep having a bigger bargaining power in the hardcompetition on the black gold found in West Africa.The outcome for those economies will then dependhow smart the politicians will use the Chinese factor indefending higher tax payments and demanding morecontrol over natural resources. The second factor isto what extent the gains of oil are rapidly investedin the local economies, creating jobs and developingindustry including the energy sector.And in the context of a simple game theory, there isno doubt in my mind that something good might comefrom the increased bargaining for those countriesthat have oil, but no technology. Much depends onhow the local civilian population keep pressuring forfair business for fair distribution of oil revenues. Nomatter who the foreigners are, Chinese, Norwegianor American; the truth is that it is time for smart andwell intentioned politicians in Africa to start doingsomething so that the people enjoy the richnessunder their noses, before the oil era is over.I wish I had the power but easier said than done fora simple student like me. Out there in the jungle, inthe real world of big business, politics and conflictsare much more difficult than most of us can evenimagine.Joaquim
MIN MASTEROPPGAVESJUR GARAAS: Forbrukeradferd og konkurransestrategier i elektrisitetsmarkedetMIN MASTEROPPGAVE relanseres som fast spalte i Observator. Vi har imange år presentert noen av instituttets mastergradsstudenter og deresmasteroppgaver. På den måten kan Observator bedrive forskningsformidlingog dessuten gi studentene ved ØI et innblikk i hva som venter dem i sistesemester.Av Erling ServollHei, Sjur. Takk for at du vil fortelleObservators lesere om masteroppgavendin. Hva skal du skrive om?Foreløpig er oppgaven bredt anlagt, ogjeg vil studere konkurransestrategier ogforbrukeradferd i elektrisitetsmarkedet.Jeg har ennå ikke problemstillingen heltklar, så oppgaven skal snevres inn moten etter hvert.Hva er din arbeidshypotese?J e g h a r i k ke n o e n k l a r t u t t r y k tarbeidshypotese, men det ser ut somom konsumenter ikke går utelukkendeetter pris i valget av strømleverandør, ogdet er noe jeg vil undersøke grunnen til.Siden vi ser store forskjeller i pris blant leverandørene,vil jeg undersøke hvordan produsentene lokker til segkunder og på hvilke måter de kan få markedsmaktfor å vinne i konkurransen om forbrukerne.Dette er jo et ganske ungt marked i norsk sammenheng.Hva er skrevet om dette tidligere?Det er skrevet mye om elektrisitetsmarkedet, menjeg har ikke funnet så mye om konsumenttilpasningher. Men kanskje har jeg bare ikke funnet det ennå.De siste års masteroppgaver har i hvert fall ikkebehandlet spørsmålet om konsumenttilpasning i dettemarkedet noe særlig.Hvorfor finner du det interessant?Jeg er glad i mikroøkonomi. Siden jeg tok mellomfaghar jeg vært interessert i homogene produkter,slik som strøm og bensin. Spørsmålet er: Hva gjørprodusentene når de ikke kan hevde at deres produkter bedre enn andres?Og hvordan tenker du å gå fram for å finne ut avdet?Jeg skal prøve å hoste opp tallmateriale. Jeg får jo taki en del informasjon om prisene, og prisspredning, ogom hvor de forskjellige aktørene legger seg i pris. Mendet er et stort og pengesterkt marked, og statistikkpå området er ettertraktet også blant aktørene, ogkan koste dyrt. Jeg har tenkt å intervjue utvalgteaktører, men jeg erusikker på hvor mye de er villige til å fortelle. Kanskjeer all informasjon om strategier sensitivog nærmest som bedriftshemmeligheterå regne, og da blir det jo så å siindustrispionasje.Har du pønsket ut problemstillingen forå lettere få jobb når du er ferdig?Nei, jeg skriver om noe som jeg har lysttil å skrive om. Men hvis noen kunnetenke seg å ansette meg på bakgrunnav dette, som jeg synes er moro, så erdet kjempefint.Oppgaven din er strengt innenfor denøkonomiske disiplinen. Har du studertandre fag?Jeg har grunnfag i statsvitenskap ibunn, men det har nok ikke hatt så myeå si for mitt valg av oppgave.Har du visst lenge hva du skulle skrive om?Ideen begynte å klekkes ut halvveis i forrige semester.Jeg skulle vel egentlig ønske jeg hadde hatt den klarlitt før, så jeg kunne ha forberedt mer til mit førstemøte med veileder.Har du fått god hjelp av din veileder?Jeg har bare hatt veileder i to dager, så det er litttidlig å si. Vi har bare så vidt rukket å gå snakke littrundt tema.Når skal du være ferdig?I august 2006.Går det?Det vet vi ikke ennå. Det er jo ganske mangemåneder til august. Men jeg satser på det. Joda, jegsatser på å bli ferdig til da.Hvor hardt arbeid er det å skrive oppgave?Nå er det mer sånn at jeg gjerne vil gjøre mye, menikke vet helt hva, så jeg er litt redd for å bruke myetid på ting som jeg senere ikke kan bruke. Kastebort tid på kaffepauser er en ting. Noe helt annet erå kaste bort tid på arbeid.Observator ønsker Sjur Garaas lykke til med detvidere arbeidet på masteroppgaven!
Av: Martin Sommerseth JaerDet si
bedre enn nå: Observator trenger flere folk! Siden 1964 har Observator vært studenttidsskriftet ved Økonomisk Institutt. Vi skriver stort sett om det vi selv har lyst til, og på denne måten oppnår vi et fint spenn i bladet. I dette bladet dekker vi for eksempel saker som etnisitet og fotball- VM, samt at vi har intervjuer med personer
Synthesis and functionalization Page 20 Isoreticular synthesis: using a linker with the same geometry but different length, a crystal structure having the same connectivity (topology) but larger cages is formed. BET surface area UiO-66 1052 m2-g 1 UiO-67 2105 m2 g-1 UiO-67 is less stable than UiO-66 Chavan et al. PCCP 2012
www.apollon.uio.no ABONNEMENT (GRATIS): apollon@admin.uio.no ABONNEMENTSANSVARLIG: Kristin Kjølstad 228 55 796 ADRESSE: Apollon, Postboks 1076 Blindern, 0316 Oslo NUMMER 2/2021 31. årgang ISSN 0803-6926 Apollon redigeres etter Redaktørplakaten. ANSVARLIG REDAKTØR: Trine Nickelsen trine.nickelsen@apollon.uio.no 22 85 41 33 / 948 .
characteristics of UiO-66 (Universitetet i Oslo) MOF and discover a "non-defective" sampling technique for this material. The technique produces non-defective UiO-66 MOFs at a specific temperature (493 K), with the linker ratio being greater than that of the salt previously reported by Shearer et al.
Nye æresdoktorer ved UiO 47 Nye gjester ved STK 47 Endelig mastergrad i Gender Studies på UiO 48 BULLETINE 1 - 11, 24. årgang ISSN 1891-1420 (print) ISSN 1891-1439 (online) UTGITT AV: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Universitetet i Oslo ANSVARLIGE REdAKTøRER: Jorunn økland og Beret Bråten REdAKTøR: Nina Heilmann FORM: Alien design
torborg.galteland@bio.uio.no; tlf. 92689795; Jan We-senberg, redaktør (se ovenfor), May Berthelsen, koor-dinator for Villblomstenes dag, mayb@student.uv.uio. . folk veterinary medicine recommended nutmeg to make horses run better. A few black book prescriptions utilized
This tutorial is meant to prepare command line beginners for this task. We will concentrate on learning to navigate around the file system, manage files and run programs. 2. Login In this tutorial, we are going to use a Linux machine called "freebee.abel.uio.no". This system can be used by all UiO students and staff. 1.
mountains there are no permanent settlements at all. For a few weeks in midsummer, peasants live in the ru de seters 1, pasturing their cattle on the high levels; in September they return to their . 4 HELLAND, AMUND, Norges Land og Folk, Bratsberg Amt, p. 27, Kristiania, 1900. 5 LuND, jo HAN MICHAEL, Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tele .
ACCOUNTING 0452/22 Paper 2 October/November 2017 1 hour 45 minutes Candidates answer on the Question Paper. No Additional Materials are required. READ THESE INSTRUCTIONS FIRST Write your Centre number, candidate number and name on all the work you hand in. Write in dark blue or black pen. You may use an HB pencil for any diagrams or graphs. Do not use staples, paper clips, glue or correction .
