Demokratiet TEMA - Apollon.uio.no

1y ago
30 Views
3 Downloads
3.56 MB
31 Pages
Last View : 11d ago
Last Download : 4m ago
Upload by : Sasha Niles
Transcription

2/2021TEMA:Demokratieti krise8 Vaksineskepsis på 1700-tallet12 Gigantisk karbonlager lekker54 Løser solens tre gåter

INNHOLD Apollon 2/202119 GRAVID I COVIDS TID8 KLIMAKRISE OG VIRUS28 ARBEIDERNE DEMOKRATISERER34 JOBBER SEG UT AV HJEMMET OG INN I DEMOKRATIETFORSKNINGSMAGASIN FRA UNIVERSITETET I OSLOwww.apollon.uio.noABONNEMENT (GRATIS): apollon@admin.uio.noKOLOFONAPOLLON54 LØSER SOLENS GÅTER50 TOLKER ELDGAMLE FOSSILER22–43 TEMA: DEMOKRATIET I KRISE38 KORRUPT KLIMASATSING10 FJERNER FORURENSING MED ULTRALYDArtiklerTema DemokratiBoknyttVAKSINESKEPSIS PÅ 1700-TALLETKopper og korona – samme sak58ZOLO KAROLIEn glemt, norsk romskjebne10LYDEN AV GOD KJEMIUtralyd bryter ned giftstoffer58BRENNMANETEFFEKTENHvordan går det med naturen vår?KUPPET I MYANMARDemokrati «ovenfra» er lite demokratisk12VERDENS STØRSTE KARBONLAGERMåler utslipp fra myr og permafrost59DEMOKRATI OG DIKTATURHva fører i autoritær retning?34NÅR INDISKE KVINNER FÅR LØNNSARBEIDDa deltar de i valg16NÅR POLITIKERNE SVIKTERDomstolene viktige i klimakampen59APPENES PLANETSmarttelefonen forandret verden36POLARISERTE MEDIER OG EKKOKAMREVet vi nok til å velge?19COVID-19-PANDEMIENSikre legemidler for gravide38KAN DEMOKRATIET REDDE KLIMA?Korrupsjon gjør det vanskelig44PORTRETTET: KRISTIN BECHEn ualminnelig akademiker40FILOSOF SER INGEN LØSNINGBekymret for neste generasjon49BIG BANG-OPPKLARINGForklarer paradokset42HVOR DEMOKRATISKE ER VI – EGENTLIG?Gransker holdningene i Norge50TOLKER GAMLE FOSSILERBruker kunstig intelligens54SOLENS TRE STORE GÅTERAvsløres med tungregning22DEMOKRATIET ER TRUETStadig færre lever i demokratier28ARBEIDERE BEST PÅ DEMOKRATIBønder betyr lite30ABONNEMENTSANSVARLIG: Kristin Kjølstad 228 55 796844 PORTRETTET: KRISTIN BECHADRESSE: Apollon, Postboks 1076 Blindern, 0316 OsloNUMMER 2/2021 31. årgangISSN 0803-6926Apollon redigeres etter Redaktørplakaten.ANSVARLIG REDAKTØR: Trine Nickelsentrine.nickelsen@apollon.uio.no 22 85 41 33 / 948 63 233JOURNALISTER:Yngve Vogtyngve.vogt@apollon.uio.no 22 85 40 31 / 905 66 483Morten S. Smedsrudm.s.smedsrud@apollon.uio.no 22 85 41 34 / 932 54 746GRAFISK DESIGN: Hanne UtigardPRODUKSJONSKONSULENT: Alv Reidar DaleTRYKK: 07 MediaFORSIDE : NTB ScanpixRedaksjonen avsluttet i april 2021.Neste nummer kommer i august 2021.5 VIKINGENES DYRE-(BARE)VERDEN2/202123

LEDERIKKJE GUTAR: Det er berre jentene som ønskjer å behaldemorsmålet sitt. AKTUELTFrihet og demokratiVikingane og forfedrane deira såg på dyr medærefrykt og beundring. Det har Kulturhistoriskmuseum laga ei utstilling av.Det er bare gjennom slike grunnleggende demokratiske prosesser i forskningen at sann kunnskap kan vinnes – til gavn for hele samfunnet. Og deter bare gjennom frie og omfattende diskusjoner at en kan nå idealet omdemokratisk styre. Dette gjelder den nye satsingen på demokratiforskninglike mye som all annen forskning.Hver måned med koronanedstenging svekker forskningsfelleskapet. Denåpne diskusjonen forsvinner. Den uformelle diskusjonen blir borte, motforestillingene og de nye ideene ved kaffemaskinen er der ikke lenger.Når det aktive demokratiet svekkes, slik vi ser mange eksempler på i dag,trues den frie forskningen. Når den frie forskningsaktiviteten svekkes,trues også demokratiet.PÅ SPANSK: Ibsen har betydd mykje for spanjolane.Ibsen blei mestspela då Spaniasframtid stod påspelHenrik Ibsens En folkefiende er blitt sett opppå spanske teater i over hundre år.Cristina Gómez-Baggethun viser i avhandlingasi at stykket har vorte mest spela i tre historiskeperiodar der Spanias framtid stod på spel:under nedgangstida for Bourbonarane sittmonarki (1890–1920), i overgangen frå Francosdiktatur til dagens demokrati (1960–1980) ogi dei siste tjue åra.Avhandlinga avdekkjer også at oppsetjinganeog tv-produksjonane av En folkefiende har voreein arena for intens politisk strid, som har engasjert anarkistar, sosialistar, fascistar, liberale,republikanarar, konservative, kommunistar ogkatolikkar. Oppsetjingane har verka befriandepå grunn av stykkets opne haldningar og politiske ambivalens. – Digital undervisninger djevelens verk.Kristin Bech (portrettet side 44)Trine Nickelsenansvarlig redaktørUTSTILLINGSGLIMT: Publikum kan besøkje fabeldyramed ein gong koronareglane gjer det mogleg.Utstillinga opnar med ein gongkoronareglane tillet det. FABELSKATT: Til venstre er ein del avrelieffspenne frå Bratsberg i Skien. Tilhøgre ei urnespenne med drake frå SørFron prestegard.Ta ein titt på Ordfestivalen!Ordfestivalen har laga plakatar om eit spesielt ord frå kvart avspråka som det vert undervist i ved Universitetet i Oslo.FOTO: OLA SÆTHERPå samme måte står prinsippet om etterprøving sentralt både for politikereog forskere. Innvendinger er avgjørende og verdifulle i begge aktiviteter.Kritisk diskusjon er viktig både i politikken og i forskningen. Forskningsfellesskapet og demokratiske fora må derfor være åpne og transparente.I dag hevar menneska seg overdyra, men slik har det ikkje alltidvore. Den nye utstillinga Fabelaktige dyr på Kulturhistoriskmuseum tek oss med på ei reisetilbake til vikingtida og jarnalderen, ei tid då menneskets forholdtil dyr prega trua deira og påverka tinga dei skapte.I den norrøne religionen vardyra viktige for både gudar ogmenneske. Odin hadde hestenSleipner, Frøya hadde kattar,vogna til Tor vart trekt av togeitebukkar og Frøy reid påvillsvinet Gullinbusti. Midgardsormen batt verda saman, medanFenrisulven utløyste Ragnarok.Gudane kunne skifte ham – deibytte drakt og omskapte seg tildyr. Odin kunne skape seg om tilbåde slange, fisk og fugl.HENGESMYKKA vart funnesaman med denne praktspenna (t.v.)i Sparbu i Trøndelag.FOTO: ELLEN C. HOLTE/KULTURHISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLODe demokratiske tradisjonene er også viktige for forskningen selv. Universitetets forskere gransker demokratiet med prinsipper, metoder og ordninger som minner om demokratiet. Både forskning og folkestyre byggerpå en opplyst forståelse. Sannheten må kjempes fram gjennom konkurrerende forklaringer og gjennom konkurrerende forslag. Undersøkelsene måvære frie. Og deltakelsen må i prinsippet være for alle.Vikingane såg medærefrykt på dyraFOTO: NTB SCANPIXDet siste året har verden opplevd det største tilbakeslaget i individuellefriheter noensinne i fredstid og kanskje også i krigstid. Bildet av livet underkorona er dystert. Land etter land har bevisst innskrenket fundamentalefriheter for milliarder av innbyggere verden over. Tidsskriftet The Economistminner oss på at bare halvparten av Jordas befolkning lever under det vikan kalle demokratisk styre, og under ti prosent lever under det som tidsskriftet klassifiserer som fullt demokrati. Under koronapandemien har dedemokratiske levekårene forverret seg – selv om det forhåpentligvis bareer midlertidig.Sett på denne bakgrunnen er den nye satsingen på mer demokratiforskning ved UiO oppløftende. Oppgaven til det nye tverrfaglige programmetUiO:Demokrati er blant annet å forstå den demokratiske tilbakegangeni verden. Det er en tilbakegang som ikke bare skjer ved brutale kupp somi Myanmar, men kanskje like mye ved en stille, og i første omgang umerkelig nedbygging av demokratiske institusjoner og tradisjoner. NyttPlakatane stod utstilte på Jernbanetorget T-banestasjon fram til påske,men no kan dei lastast gratis ned frå UiO sine nettsider og brukast frittav alle.Her er stivalens-sprakutstilling/Les om ordfestivalens mor, Kristin Bech, i portrettet på side 44. 2/202145

AKTUELT NyttAKTUELTFOTO: COLOURBOXI doktorgradsavhandlinga siviser Nina Holmelin ved Cicerokorleis bøndene i Nepal heldmatproduksjonen oppe i møtemed miljøkrise, arbeidsmigrasjon og svingande internasjonale matprisar. Ein fleksibelkombinasjon av å dyrke til eigeforbruk og litt dyrking for salgjer folk betre rusta til å møtesvingande og usikre matprisar,arbeidsmarknader og klimaendringar, ifølgje forskaren. Klimaendringarforandra livetdramatiskErling Hagen Agøy har i avhandlinga si studert korleis «denvesle istida» i området Jiāngnáni Aust-Kina, som på 1600-taletvar landets kulturelle og økonomiske sentrum, påverka folkpå dramatisk vis. Kjeldematerialet hans er lokalhistorier, hoffdokument, historiebøker, jordbruksbøker og dagbøker. REINLI: Den eldste kjende omtalen av Reinli stavkyrkje i Bagn er frå 1327.God bustadpolitikk kan gjefleire ungarDå stavkyrkjene vart verdskjende nasjonalsymbolDet vert født færre barn enn før.Politikarane er bekymra.Lenge bidrog norsk familiepolitikk til relativt høge fødselstal, men sidan 2009 hardei falle. For å snu utviklinga kan det verelurt å sjå nærare på inntektsforskjellar ogbustadpolitikk.I doktorgradsarbeidet sitt ved Instituttfor sosiologi og samfunnsgeografi visernemleg Janna Bergsvik at barn framleisfører med seg inntektstap for kvinner, og iaukande grad også for unge menn.Men også bustad tel med når par vurderer å få ungar. Vi veit allereie at par medmange barn søkjer seg til visse nabolag.Dersom politikarane ønskjer å påverkefødselstala, kan bustadpolitikk og politikkknytt til familievennleg infrastruktur vere einy retning å utforske, meiner Bergsvik. UiO har fått sin eigen podkastVisste du at UiO har sin eigen podkast?Den heiter «Universitetsplassen».Lytt til podkasten på UiO, der både ungeog erfarne forskarar, saman med gjesterfrå norsk samfunnsliv, snakkar om det deimeiner er viktig og aktuelt.Fram til St. Hans blir ein til to nye podkastar publiserte kvar veke. Kvar sendingvarer ein halv time.– I den næraste framtida skal UiO publisere ein rekkje podkastar med diskusjonarom så forskjellige tema som hjernen, medi-sin til gravide, norske og svenske koronastrategiar, konsekvensar av barnefattigdom, vaksinar og vaksinepass, korleishydrogen kan redde verda og 22. juli – tiår etter, fortel prosjektleiar Kristin Storbækved UiO.Fleire og fleire lyttar på podkast.– Vi ynskjer difor å vere til stades i deikanalane som folk nyttar og skape glød forforskinga vår, fortel Storbæk.Du kan lytte til podkasten «universitetsplassen» på iTunes, Spotify og uio.no/universitetsplassen. Sine Halkjelsvik Bjordal har i avhandlingasi forska på kva forhold landet vårt haddetil stavkyrkjer før dei i nasjonalromantiskånd vart «oppdaga» som verneverdige fortidsminne på 1800-talet. Gjennom ein storstudie av tekst og bilete frå 1743 til 1892 slårBjordal fast at stavkyrkjene si kulturhistorieer langt meir kompleks og mangfaldig enndet som tidlegare har blitt hevda. KJENSLER: Emil Kraugerudhar forska på den mangesidigekjensla av intimitet når ein lyttartil musikkinnspelingar.FOTO: COLOURBOXFattige jordbrukssamfunn ersvært sårbare i møte medklimaendringane.FÆRRE FØDDE: Fødselstala har gått ned sidan 2009.Musikk gjev ei kjensle av intimitet – sjølv utan fysisk kontaktNår vi lyttar til musikk, kan vi oppleve eiform for intimitet. Men denne intimiteten erlikevel ikkje heilt den same som vi oppleveri møte med andre menneske. For i musikkinnspelingar er jo musikarar og instrumentikkje fysisk til stades for oss. Likevel kan po-pulærmusikken gje oss ei kjensle av bådefysisk og emosjonell nærleik, som mellomanna skuldast det teknikarane gjer i studio.I doktorgradsarbeidet sitt ved Instituttfor musikkvitskap utforskar Emil Kraugeruddenne mangesidige kjensla av intimitet. FOTO: COLOURBOXFOTO: YNGVE VOGTFOTO: COLOURBOXSmåskala jordbruk gir mat iklimakrisa NyttOljearbeidarenhar gått frå helttil skurkOljearbeidarar vert skvisamellom omsynet til statensinntekter og til klima.Der dei «i oljå» tidlegare varstolte av sitt bidrag til å byggjelandet og nasjonalformuen, følermange i dag på oljeskam. Detkjem fram i Camilla Houeland ogDavid Jordhus-Liers artikkel«Oljearbeiderne – samfunnsbyggere eller bremseklosser» i dennye boka «Arbeiderklassen».I boka formulerer ein tillitsvaldi Fellesforbundet det slik: «Forå tabloidisere har det jo vært eiutvikling fra å være «the goodguys» til å bli «the bad guys». Visom bidro i en positiv samfunnsutvikling og sysselsetting (.)Men nå er vi primært bidragsytere i forhold til å ødeleggekloden». Amming gav ikkjemindre overvektFør var barn og unge mest rammaav infeksjonar. No er det hellerovervekt og fedme dei lid av. Idoktorgradsarbeidet sitt finn Asborg Sine Aanstad Bertnæs ingensamanheng mellom kor lenge deivert amma i spedbarnsperiodenog auka kroppsmasseindeks nårbarna går i 3. klasse. 2/202167

KLIMAHISTORIE EpidemierHUNGERSNØD: Kulde ogregn utløste en av tidenesstørste sultkatastrofer iEuropa. Avlingene sviktettre år på rad. Epidemiene spredte seg. I årene1770–1772 døde én millionmennesker i Europa.Rammet av klimasjokk,hungersnød – og virusTekst: Trine NickelsenDet omtales som et klimasjokk. Vintrene vareksepsjonelt kalde og lange, snøen lå til juniselv langt sør i Europa. Verre var det vedvarendeog voldsomme regnværet og de kjølige somrene –som gjorde at avlingene slo feil tre år på rad. Katastrofen var et faktum. For nøyaktig 250 år siden, iårene 1770–1772, døde én million mennesker iEuropa – i det som regnes som den siste storekrisen i løpet av ‘Den lille istid’ (1300–1850)– nedkjølingen som trolig skyldtes vulkanutbrudd,endret solaktivitet og havstrømmer.Epidemier herjet. En ulykke kommer som kjent,sjelden alene.– Gjennom historien har ekstremvær og klima-endringer ofte gått sammen med epidemier, såogså på 1770-tallet, konstaterer professor i klimahistorie Dominik Collet på Universitetet i Oslo.Han har studert katastrofen og skrevet bok omden. Tyfus- og koppeepidemiene hadde et omfangog en dødelighet den gangen som vi knapt kanforestille oss i dag – selv med erfaringene vi harmed koronaviruset.Migrasjon frakter døden. Når klimaet blir tøffere, avlinger svikter og matmangel oppstår, kommeraltså sykdommene. Det er nærliggende å tenke atnaturen råder og menneskene kun er hjelpeløseofre. Klimahistorikeren ser annerledes på det. Hanhar kommet til at de høye dødstallene først ogVaksineskepsis. Collet ser enda en parallell til idag. På slutten av 1700-tallet var den første vaksin-Klimahistorie. For to år siden ble Dominik Colletden første klimahistorikeren på UiO. Fagfeltet ernytt.– Klimahistorie er en uvanlig og interessantmåte å undersøke hvordan og i hvilken grad klimahar påvirket samfunn og menneskenes liv gjennomhistorien, sier han. De førindustrielle jordbrukssamfunnene var spesielt sårbare for klimatiskevariasjoner og naturkatastrofer – men de utvikletogså mestringsstrategier som kan hjelpe oss til å tade rette avgjørelsene i dag.Collet forteller at han samarbeider med klimatologer, som avdekker klimatiske forhold blant annetgjennom å studere fossiler, sedimentære bergarter,iskjerner og bredden på årringer i trestammer.Selv analyserer han historiske kilder, som dagbøker, brev og beretninger om uår og naturkatastrofer.– I motsetning til det vi kanskje tror, er dataene vi historikere benytter oss av, ofte langt merpresise enn dataene til våre naturvitenskapeligekolleger, som på sin side kan gå mye lenger tilbakei tid. Vi historikere kan fortelle eksakt at den dagen regnet det og den neste dagen var det sol, fordifolk skrev det ned. Når vi samarbeider, kan vi lagebedre rekonstruksjoner av hva som har skjedd enndet vi er i stand til hver for oss. BRØD VIA VINDU: I byenErlangen i Tyskland står folki kø for å kjøpe brød. For åunngå smitte, selger bakeren brødet sitt gjennom etvindu og lar ingen kommeinn i butikken sin.FOTO: UIOOgså for 250år siden oppfordret styresmaktene folktil å holde seghjemme og laseg vaksinere.Det fryktetekoppevirusetherjet.Startskudd for folkehelse. Collet minner omat samfunnene i det tidlige moderne Europa varpreget av sterk sosial lagdeling og stor ulikhet.– Når elitene på 1770-tallet var villige til å vedtasosiale ordninger som de trolig ellers ikke villegått inn for, er det fordi de innser at sykdommenekan ramme alle – også dem selv, og at om en larde fattige sulte, så vil de reise og spre sykdommen.Samfunn med stor ulikhet er ofte mindre i standtil å slå tilbake smitte enn samfunn med noen gradav likhet og sosiale ordninger.Det er nettopp på 1770-tallet at de første stegenetas mot et offentlig helsetilbud i flere europeiskeland. I krisesituasjonen som oppstod hadde pasientene ikke lenger penger til å betale med, og franå av får legene lønn fra det offentlige. Helsereformog velferdsordninger var nå mer i alles interesseenn tidligere.en mot koppevirusetklar. Også den ganggikk diskusjonene: Ervaksinen trygg? Kanvi stole på vitenskapsmennene?– Usikkerhetenfolk følte på, likner tilforveksling den mangeføler i dag. Oppfatningen blant ‘folk flest’ varat en elite står bak ogpresser på for at de skalla seg vaksinere. Mangetvilte og var redde, oglegene hadde derfor enstor jobb med å overbevise folk. Når noen høyprofilerte personer– som jarler og prinser– stod fram som godeeksempler og sa ja tilvaksine, fulgte gjerneflere etter.Vi ser altså noen av de samme problemene ogløsningene med å få vaksinasjonsprogram etablertden gang som nå.MALERI: STADTMUSEUM ERLANGEN. FOTO: ERICH MALTERMALERI: KÖNIGLICHE PRIVILEGIERTE SCHÜTZENGESELLSCHAFT FÜRTH E. VEUROPA1770–1772:fremst skyldtes menneskene selv og atferden deres.– Det som overrasket meg mest da jeg undersøkte krisen, var at – jo, klimaet var kaldt og våttog befolkningen sultet – men det ser ikke ut til åha hatt noen direkte innvirkning på epidemiene ogde skremmende dødstallene.Collet viser til at folk gjennom historien harflyttet mer på seg under klimakriser enn ellers.Sykdom, som under normale omstendigheter kanskje sprer seg i begrenset grad, har ganske andre‘vekstvilkår’ under kriser.– Når det er tomt for mat og ingen hjelp å få ettsted, søker folk naturlig nok til andre steder. Dasprer smitten seg. Fra by til by, fra ett område til etannet, over landegrenser. Derfor døde folk, ikke såmye av sult og underernæring, som av at de reiste.Så det er snakk om ‘sosiale sykdommer’.Det var særlig til byene at folk søkte seg for å fåarbeid og penger, eller mat, hjelp og lindring.– Virus og bakterier spredte seg spesielt godtnettopp i byene, hvor de nyankomne ofte levde tettsammen og som regel under dårlige hygieniskeforhold. I løpet av de tre kriseårene døde de allerfleste av epidemiske sykdommer – særlig tyfus,hvor sykdomsbakteriene ble overført via lus oglopper.Selv om mye er ulikt, ser historikeren noen interessante paralleller til koronapandemien i dag.– Myndighetene forsøkte de samme tingene dasom nå – som å få folk til å holde seg i hjemmenesine og forhindre dem i å reise. Men det var minstlike mislykket den gangen som det ofte er i dag,konstaterer han.KOPPER OG KORONA:Nøyaktig 250 år før koronaviruset kom, ble Europarammet av koppevirus.Tiltak som ble satt inn da,likner på tiltak vi har nå,påpeker Dominik Collet.2/202189

KJEMI UltralydLyden av god kjemiBryter ned giftigestoffer med lydbølgerFor å skjønne hvordan lydbølger bryter ned giftige stoffer i vann,må Sverre Løyland følge atomene og elektronene i den kjemiskereaksjonen.Tekst og foto: Yngve VogtFNedbryting. Nedbryting av stoffer, uansett om visnakker om fordøyelse, aldring eller vannrensing,skyldes at stoffene blir utsatt for noen små ogveldig aggressive forbindelser.Vi har mange typer av dem i kroppen, både pågodt og vondt. Vi har dem også i atmosfæren. Detskal vi være glade for. For eksempel bryter de aggressive forbindelsene ned klimagassen metan,som popper opp fra myrer og ku-raping, samt såkalte VOC-gasser. Dette er en stor gruppe flyktige,organiske forbindelser som ikke bare slippes ut fraindustrien, men som også siver ut fra trær.Aggressive radikalere. Kjært barn har mangenavn. Kjemikerne kaller de små og aggressive,kjemiske forbindelsene for reaktive oksygenspecier.Forkortelsen er ROS. Noen kaller dem for aggressive radikalere. Uansett navn:– De finnes nesten overalt og reagerer svært lettmed andre stoffer, forteller Sverre Løyland.Han studerer et knippe av dem i noen helt spesiellesettinger. Ett av dem er hydroksyl, med den kjemiske formelen er OH. For dem som er kjent medkjemikernes notasjonsverden, er det lett å se atOH består av ett oksygenatom (O) og ett hydrogenatom (H).Det eneste som skiller OH fra vann (H2O), erantall hydrogenatomer. OH har bare ett hydrogenatom, mens vann har to. OH er svært ustabilt.– OH kan derfor knabbe et hydrogenatom franesten hva som helst.Mikroskopiske bobler. Sverre Løyland undersøker hvordan OH bryter ned giftstoffer i vann.For å klare det, må han lage denne spesielle forbindelsen. Det gjør han ved å sende ultralyd nedi vannet. Dette er et eget fagområde i kjemi, kaltsonokjemi, som handler om hvordan kjemiske reaksjoner kan utløses med lyd.– Lyd er vibrasjoner. Hvis man har tilstrekkeligmye ultralyd i vann, vil vannet begynne å vibrere.Når vannet vibrerer, vil trykket variere. I noenområder vil trykket være høyt, andre steder lavt.– I området med lavt trykk oppstår det mikroskopiske bobler. Boblene vibrerer og vokser i taktmed lydbølgene. Når boblene har nådd en kritiskstørrelse, kollapser de.Og der, midt under kollapsen, skjer det utrolige:Temperaturen i de sammentrykte boblene er likehøy som på solens overflate. Trykket er enda størreenn på bunnen i Jordas dypeste havgroper.– Situasjonen i boblene er så ekstrem at vannetspaltes til OH. De er svært aggressive. Hvis du harurenheter i vannet, vil OH reagere ved blant annetå ta hydrogenatomer fra dem. Da brytes urenhetene ned. Og det er nettopp det som er så fint meddenne metoden. Du trenger ikke rense vann medkjemiske stoffer. Det eneste du trenger er lyd.KJEMILYDER: Sverre Løyland bruker ultralyd i vannfor å danne noen helt spesielle stoffer som bryterned giftige stoffer i vann.Ikke godt nok kjent. For å være helt presis;Sverre Løyland forsker på hva som skjer i starten avde kjemiske reaksjonene når aggressive radikalerreagerer med og bryter ned urenhetene i vann.Et eksempel på slike urenheter er aromatiskestoffer. De har fått betegnelsen på grunn av enspesiell lukt. Mange av de aromatiske stoffene erkreftfremkallende.Eksperimentet hans er dobbelt. Han løseraromatiske stoffer i vann, setter på ultralyd ogser hvordan stoffene brytes ned. Ved hjelp av noesom kalles for massespektrometri, kan han målemengden av de ulike molekylene før og etter denkjemiske reaksjonen.Selv om han da får vite hvordan tilstanden varbåde før og etter, vet han likevel ikke hvordan denkjemiske reaksjonen har skjedd.Simulerer atomer og elektroner. Og det er davi er kommet til det store poenget hans. Løylandbruker en tungregnemaskin til å simulere hvilkekjemiske reaksjoner som kan ha skjedd. Her er detaltså snakk om kvantekjemiske beregninger. Takket være disse beregningene får forskeren presisoversikt over bevegelsene til alle atomene og elektronene. Selv om datamaskinen er av det svært såkraftige slaget, tar hver av simuleringene likevel såmye som 24 timer.– I datamaskinen kan jeg se på hvor mye energisom kreves for de ulike kjemiske reaksjonene. Dakan jeg finne den reaksjonen som krever minstenergi.Når han gjennom simuleringene har funnetden mest sannsynlige kjemiske reaksjonen, sjekker han om han fikk den samme fordelingen avkjemiske stoffer i det vaskeekte eksperimentet ivannglasset.– Hvis jeg får den samme fordelingen av stoffer,er det rimelig å anta at hypotesen min stemmer.– Hvorfor er denne forskningen viktig?– Nedbrytingsprosesser er universelle. De pågår hele tiden, uansett om vi snakker om noe somskjer i naturen eller i kroppen vår. Det er viktigå skjønne hvordan nedbrytingen foregår i detaljfor å lære mer om hvordan vi kan hindre uønsketnedbryting, slik som å unngå DNA-skader, eller åutnytte nedbrytingen enda bedre, slik som å renseutslippsvann fra industrien med færre kjemikaler.Hvis vi skjønner helt nøyaktig hvordan denne nedbrytingen foregår, kan vi lage nye og billigere kjemiske forbindelser på en grønnere måte. Det kallerjeg lyden av god kjemi. SONOKJEMI Sonokjemi er et egetfagområde i kjemi somhandler om hvordan mankan sette i gang kjemiskereaksjoner med ultralyd.Dette kalles sonokjemiskereaksjoner. Ultralyd er lydbølgermed så høy frekvens atvoksne mennesker ikkekan høre dem. Når ultralyd brukes ivann, dannes det vibrasjoner. Trykket vil davariere. I områder med lavt trykkdannes det mikroskopiskebobler. Boblene vokser itakt med lydbølgene. Når boblene kollapser,er temperaturen like høysom på solens overflate.Da dannes noen spesielle,aggressive stoffer sombryter ned urenheter ivann.2/20211011FAKTAordøyelse, aldring og vannrensing har enviktig ting til felles: Alt handler om hvordankjemiske forbindelser brytes ned.Maten du spiser, blir brutt ned til mindre deler.Det er nødvendig. Når du blir gammel, brytes cellene i kroppen ned. Det er ikke like morsomt. Ogdrikkevannet ditt? Vannet renses ved å bryte nedog ufarliggjøre uønskete stoffer.Det er fortsatt ikke godt nok forstått hvordanden kjemiske nedbrytingen skjer på atomnivå. Ogdet er nettopp dette stipendiat Sverre Løylandforsker på. Han tar doktorgraden sin på Hylleraassenteret, et senter for fremragende forskning knyttet til universitetene i Oslo og Tromsø. Spesialetderes er kvantekjemiske beregninger på datamaskinen. Her simulerer forskerne hvor atomeneog elektronene til enhver tid befinner seg i en kjemisk reaksjon.

GEOFAG KlimagassutslippFINNMARKFORSKER Norbert Pirkbygger på en drone medmeteorologisk måleutstyr.Han jobber med å utviklenytt utstyr og nye metoder.– Målet mitt er å forbedrede globale klimamodellene,sier han.PALS-myrFOTO: NORBERT PIRKFNs klimapanel mangler data om myr og permafrost:Han måler utslipp fra myra hvert 30. minutt – året rundtPALS: Palsmyr er en sterkttruet naturtype i Norge.Pals er en torvhaug med enkjerne av is. Når jordsmonnet i palsen tiner, synker haugen sakte ned ivåtmarken omkring.Halvparten av palsmyrene iFinnmark er allerede borte.Forskerne følger utviklingentil denne plasmyra vedIškoras-fjellet i Karasjok.FOTO: OLA SÆTHERFNs klimapanel mangler data om myr og permafrost:Verdens største karbonlagerlekker – han måler utslippeneMyr og permafrost lagrer enorme mengder karbon. Men inngrep og varmereklima gjør at drivhusgasser slipper ut. Ingen vet hvor mye. Det gjør klimamodellene usikre.Tekst: Trine NickelsenIngen naturtype i verden gjør det bedre. Myra errett og slett en eksepsjonelt god karbonfanger.Ei myr du treffer på i skogen eller på fjellet, kan havokst og lagret karbon i tusener av år. Når planterdør, brytes de ned av mikroorganismer som produserer CO2 og metan. I myra går dette i sneglefartpå grunn av mye vann og lite oksygen. Ja, så saktegår nedbrytingen at planterester hoper seg opp ogpakkes sammen til karbonrik torv. Men noe er iferd med å skje.– Vi vet ikke om myrene fanger like mye karbonsom før, eller om de kanskje til og med slipper utmer CO2 til atmosfæren enn det de tar opp, erkjenner forsker Norbert Pirk på Institutt for geofagved Universitetet i Oslo.Varmere klima. Til nå har det ikke vært gjortkontinuerlige målinger av gassutslipp fra myr. Menet stort arbeid er i gang for å tette kunnskapshullene. Hvor mye betyr menneskers inngrep og etvarmere klima? Norbert Pirk og kollegene hansstuderer utslipp fra bakken på tre ulike steder:Finnmark, Finse og Trysil.– Ingen vet nøyaktig hvordan naturlige landskaper, myr – også myr med permafrost – er påvirket av temperaturøkningen, påpeker han.Evig frost? Jo lenger mot nord, jo mer er myr ogmineraljord preget av evig frost – permafrost. Ogsåpermafrosten fungerer som en enorm karbonfanger. Fordi nedbrytingen av planterester går sværtsakte, har karbon fått hope seg opp gjennom tusener av år. Forskerne anslår at permafrosten lagrerdobbelt så mye karbon som det finnes i atmosfæren.Men hvor lenge vil den gigantiske fryseboksenfor gamle rester av planter og dyr virke? Temperaturen stiger og ingen steder raskere enn på denordlige breddegrader – i Arktis dobbelt så fortsom gjennomsnittet ellers i verden. Om permafrosten tiner, kan det gi store utslipp av drivhusgasser som igjen vil gjøre verden varmere og tineenda mer av permafrosten.Klimamodellene. Fram til nylig har permafrostens rolle i det store klimaregnestykket vært så å sifraværende i FNs klimarapporter.– Klimamodellene er derfor helt sentrale i detteprosjektet, forteller Norbert Pirk. Modellene forutsier hvordan klimaet blir i framtiden, basert påenorme mengder data og stor regnekraft.– Målet mitt er å forbedre de globale klimamodellene. Det gjør jeg ved å sammenlikne modellerte utslipp fra myr og permafrost – med faktiskemålinger.Måler i midten. Et stort registreringsarbeid er igang. Forskeren viser til kolleger som måler innholdet av klimagasser i atmosfæren, og andre kolleger som undersøker det samme nede i bakken.Selv forsker han på det som befinner seg midtimellom.– Hva som skjer akkurat der landoverflaten oglufta berører hverandre, er spesielt interessant åstudere. Vi vet nemlig at det foregår mange viktigeprosesser der, men mangler ennå mye kunnskap.Kanskje gir bakken fra seg vanndamp, CO2 ellerFAKTANorbert Pirks forskning inngår i tre ulikeprosjekter:LATICE LATICE – Land-atmosphere Interactions inCold Environments. Forskerne studererhvordan atmosfærenog jordoverflaten inordområdene påvirkerhverandre – og hvilkenrolle interaksjonen harpå klimaendringene pånordlige breddegrader.EMERALD Forskningsprosjektetundersøker vegetasjonens rolle i klimasystemet. Forskerne studerersærlig boreale og arktiske økosystemer oghvordan de er representert i klimamodellene. Finansiert av Norgesforskningsråd.Spot-On Upscaling hotspots– Understanding thevariability of criticalland-atmosphere fluxesto strengthen climatemodels Forskningsprosjektetomfatter fluksmålingermed dronesverm. Målet åforbedre klimamodellene. Finansiert av Norgesforskningsråd.2/20211213

GEOFAG KlimagassutslippTRYSILAlpintundraNaturligog drenertmyrlingen varierer veldig i landskapet.– Det er umulig å måle den turbulente gasstransporten overalt samtidig. Isteden prøver vi åfinne ett representativt punkt hvor vi setter sensorer for vind og gasskonsentrasjon og måler virvlene som passerer forbi. Metoden vi bruker kallesEddy-kovarians, forteller Pirk.Målet mitter å forbedrede globaleklimamodellene.metan – eller kanskje tar bakken opp disse gassene? Nøyaktig hva som skjer, er det jeg forsker på.Pi

www.apollon.uio.no ABONNEMENT (GRATIS): apollon@admin.uio.no ABONNEMENTSANSVARLIG: Kristin Kjølstad 228 55 796 ADRESSE: Apollon, Postboks 1076 Blindern, 0316 Oslo NUMMER 2/2021 31. årgang ISSN 0803-6926 Apollon redigeres etter Redaktørplakaten. ANSVARLIG REDAKTØR: Trine Nickelsen trine.nickelsen@apollon.uio.no 22 85 41 33 / 948 .

Related Documents:

Synthesis and functionalization Page 20 Isoreticular synthesis: using a linker with the same geometry but different length, a crystal structure having the same connectivity (topology) but larger cages is formed. BET surface area UiO-66 1052 m2-g 1 UiO-67 2105 m2 g-1 UiO-67 is less stable than UiO-66 Chavan et al. PCCP 2012

Contenido del curso Tema 1. Sistemas de Producción Lechera en México Tema 2. Características de la raza Holstein Tema 3. Crianza de reemplazos Tema 4. Manejo reproductivo del ganado lechero Tema 5. Alimentación del ganado lechero Tema 6. Manejo sanitario del ganado lechero Tema 7. Producción de leche Tema 8. Construcciones y equipo

sismologÍa e ingenierÍa sÍsmica tema 6: modelos sobre el comportamiento de fallas activas. tema 7: paleosismicidad. tema 8: movimiento sÍsmicos del suelo: dominio temporal y frecuencial. tema 9: peligrosidad sÍsmica y efectos locales. tema 10: vulnerabilidad y riesgo sÍsmico. tema 11: sismometrÍa

INTRODUCCIÓN AL HOME STUDIO 2. SOFTWARE DE AUDIO (PROTOOLS) TEMA 1: INTERFACE TEMA 2: COMANDOS TEMA 3: CONFIGURACIÓN DE SESIÓN TEMA 4: EDICIÓN I 3. PROCESAMIENTO Y MIDI TEMA 1: PRINCIPIOS DEL AUDIO Y PLUGINS - Ecualización - Dinámica - Efectos TEMA 2: INSTRUMENTOS VIRTUALES - Instrumentos orgánicos - Instrumentos sintéticos 4 .

Tema 4: Espiritualidad filial, Providencia, abandono en el Padre. Tema 5: La espiritualidad se funda en Cristo. Tema 6: Espiritualidad para un mundo necesitado, esperanza. Tema 7: Espiritualidad es fidelidad a la Palabra de Dios Tema 8: Pedagogía del Espíritu en la liturgia. Tema 9: Donde está la Iglesia allí está el Espíritu de Dios.

The Eternal Triangle Liz Greene The Sacred Marriage & The Geometry of Time Robin Heath Eros & Aphrodite, Love & Creation Erin Sullivan Neptune and Pluto: Romance in the Underworld Sophia Young Issue 2 April 1999 6 The Journal of Psychological Astrology Apollon The Sun-g

Fernstudium 4.2 Studienanforderungen Program Requirements 4.3 Verlauf des Studiums Program Details. 8 APOLLON Hochschule der Gesundheitswirtschaft STUDI410 Prüfungsordnung Master-Studiengang Health Economics & Management (MBA) 4.4 Notenskala Grading Scheme 4.5 Gesamtbewertung

2nd Language - Hindi (Based on Curriculum issued by the council for the Indian School Certificate Examination, New Delhi First – Edition Nov 2016, Published by RDCD) 1st Term Syllabus GunjanHindi Pathmala – 4 1.Bharat ke bacche 2.Idgaah 3.Swami vivekanand 4.Prakrati ki sushma 5.Hamara tiranga jhanda 6.Everest e saath meri bhet 7.Chiti aur kabootar 8. Kabaddi Bhasha Adhigam evam Vyakaran .