Kinn Kommune ROS-analyse
Kinn kommuneROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04 Dato: 2021-04-28
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04Oppdragsgjevar:Kinn kommuneOppdragsgjevars kontaktperson: Vidar VårdalRådgjevarNorconsult ASOppdragsleiar:Arne KringlenFagansvarleg:Kevin MedbyAndre nøkkelpersonar:Cornelis Erstad og Ann Sissel HeilevangJ042021-04-28For bruk - endeleg versjonAnSHeCorErs/KevMeAKrD022021-04-12For godkjenning hjå oppdragsgivarAnSHeCorErsAkrA012020-12-03For intern odkjentDette dokumentet er utarbeidd av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrarNorconsult AS. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerasttilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier.x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 2 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04SamandragNorconsult har på oppdrag frå framleggsstillar Kinn kommune utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalyse somein del av vedtaksgrunnlaget til detaljreguleringsplan for Kringleskjæret i Flora i Kinn kommune.Føremålet med reguleringsplanen er å utvide landarealet nord- og vestover for å legge til rette for bygging avny brannstasjon, og kaiområde i nord. I tillegg til at tiltaket skal innehalde ein brannstasjon er det også lagt tilrette for at det kan lokaliserast lokale for oljevern, sivilforsvar, ambulanseteneste og driftsavdeling som kansamlokalisert med brann. Bruken av Miljøhuset som dagtilbod skal vidareførast, lagerdelen avbygningsmassen er tenkt sanert og nytta til offentleg/privat bruk. I det nye tilbygget til Miljøhuset kan detleggast til rette for omsorgsbustader.Planområdet framstår generelt, med dei tiltak som er beskrive og føresett følgt, som lite til moderat sårbart.Det har blitt gjennomført ei innlatande fareidentifikasjon og sårbarheitsvurdering av dei tema som gjennomfareidentifikasjonen står fram som relevante. Følgjande farar har vorte utgreidd:-Store ulukker (veg)Brann- eller eksplosjonsfareHavnivåstigning, stormflo og bølgjepåverknadUstabil grunnEkstremværUreina grunnTrafikktryggleikTilsikta hendingarAv desse står planområdet fram som moderat sårbart med omsyn til trafikktryggleik i det utflytande asfaltertearealet i det kommunale vegnettet for Fjordgata og Hamregata og det vart difor utført ei risikoanalyse.Analysen av hendinga synte uakseptabel risiko i høve liv og helse og avbøtande tiltak må gjennomførast.Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarheitsvurdering, identifisert tiltak som det ut i fråsamfunnssikkerheitomsyn er naudsynt å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarheit inn i detteplanområdet. Tiltaka er summert i kapittel 5.1 og må følgjast opp i det videre planarbeidet.Det må understrekast at ei endring av utbygging og etablering av ny/endra type formål som ikkje er isamsvar med dagens planar i området, vil kunne medføre behov for ei ny ROS-vurdering av området.x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 3 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04Innhald1INNLEIING . 51.11.21.31.42ANALYSEOBJEKTET . 72.12.234.4INNLEIANDE FAREKARTLEGGING . 12VURDERING AV USIKKERHEIT . 13SÅRBARHEITSVURDERING AV AKTUELLE HENDINGAR . 14Store ulukker (veg) . 14Brann- eller eksplosjonsfare . 14Havnivåstigning, stormflo og bølgjepåverknad . 14Ustabil grunn . 15Ekstremvær . 15Ureina grunn . 16Trafikktryggleik . 17Tilsikta handlingar . 17REPRESENTATIVE UØNSKTE HENDINGAR . 17KONKLUSJON OG FRAMLEGG TIL RISIKOREDUSERANDE TILTAK . 205.16INNLEIING . 9FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHEITSVURDERING . 9KATEGORISERING AV SANNSYN . 9KATEGORIAR FOR KONSEKVENSVURDERING . 10VURDERING AV RISIKO . 10RISIKOREDUSERANDE TILTAK . 11Hendingar i matrisa sitt raude område – risikoreduserande tiltak er naudsynt . 11Hendingar i matrisa sitt gule område – tiltak bør vurderast . 11Hendingar i matrisa sitt grøne område – akseptabel risiko . 11FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHEITSVURDERING . 124.14.24.35BESKRIVING AV ANALYSEOMRÅDET . 7PLANLAGT TILTAK . 7METODE . 93.13.23.33.43.53.64BAKGRUNN. 5FØRESETNADER, AVGRENSINGAR OG ANTAKINGAR . 5DEFINISJONAR OG OMGREP . 5SÆRSKILDE KRAV TIL TRYGGLEIK . 6OPPSUMMERING AV TILTAK . 20KJELDER . 216.16.26.3STYRANDE DOKUMENT . 21GRUNNLAGSDOKUMENTASJON . 22INFORMANTAR . 22x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 4 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J041Innleiing1.1BakgrunnNorconsult har på oppdrag frå framleggsstillar Kinn kommune utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalyse somein del av vedtaksgrunnlaget til detaljreguleringsplan for Kringleskjæret.I samsvar med PBL § 4-3 vert det stilt krav om at det ikkje skal byggast ut i usikre områder, der det erklargjort:«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- ogsårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal visealle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, ogeventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko ellersårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal iarealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendigfor å avverge skade og tap.»Byggteknisk forskrift (TEK17) gjev i tillegg krav til sikkerheit for naturpåkjenningar (TEK17 §§ 7-1 til 7-4), ogdet er gitt eit generelt krav om at byggverk skal utformast og lokaliserast slik at det er tilfredsstillandesikkerheit mot framtidige naturpåkjenningar. NVE sin rettleiar «Flaum og skredfare i arealplanar» [ref. 1.4.9]understrekar at det ikkje skal byggast i utsette områder. Tilsvarande gjev også andre lover og forskrifterføringar knytt til sikkerheit mot farar. Gjennom «Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging2019–2023» vert det stilt forventningar om at det i analyser vert teke omsyn til framtidig klima.Formålet med analysen har vore å vurdere alle risikotilhøve som har innverknad på om arealet er eigna tilplanlagt formål, og ev. endringar i slike tilhøve som følgje av planlagt utbygging. I tillegg skal vurderinga viseom planframlegget representerer ei fare for omgjevnadane, og om omgjevnadane representerer ei fare fordet regulerte området (tosidig påverknad).1.2Føresetnader, avgrensingar og antakingarFølgjande føresetnader er lagt til grunn for risiko- og sårbarheitsanalysen: 1.3Analysen er overordna og kvalitativ.Den er avgrensa til temaet samfunnssikkerheit slik dette er skildra av DSB (Direktoratet forsamfunnssikkerheit og beredskap)Utbygging skal følgje relevante lover og forskrifter, som sikringstiltak og liknande.Vurderinga er avgrensa til det aktuelle området.Vurderinga omfattar ferdige løysingar, ikkje vurdering av risiko i bygg- og anleggsfasen.Vurderinga klargjer ikkje uavhengige, samanfallande hendingar.Vurderinga omfattar ikkje tilsikta hendingar (sabotasje, hærverk o.l.)Vurderinga og antakingane er basert på føreliggande dokumentasjon om prosjektet, og om bruk av,og aktivitetar i nærområdet.Definisjonar og omgrepTabell 1.2:OmgrepKonsekvensOmgrep og forklaringar.DefinisjonMogleg følgje av ei uønskt hending. Konsekvensar kan uttrykkast med ord eller som entalverdi for omfanget av skader på menneske, miljø eller materielle verdiar. Det vil alltidvære uvisse knytt til kva som vil verte 5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 5 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04RisikoRisikoanalyseUttrykk for kombinasjon av sannsyn for og konsekvens av ei uønskt hending.Ein systematisk framgangsmåte for å skildre og/eller berekne risiko. Risikoanalysenvert gjennomført ved kartlegging av uønskte hendingar og årsakene til- ogkonsekvensane av desse.Tiltak som påverkar sannsynet eller konsekvensen av uønskte hendingar.Tryggleik mot uønskte hendingar som opptrer som følgje av ei eller fleiretilfeldigheiter.Sikkerheit mot uønskte hendingar som er resultat av overlegg og planleggingEvna samfunnet har til å oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar, og å ivaretainnbyggarane sine liv, helse og grunnleggande behov under ulike former forpåkjenningI kva grad det er truleg at ei hending vil kunne inntreffe.Manglande evne hjå eit analyseobjekt til å motstå verknadane av ei uønskt hendingog til å gjenopprette tilstanden eller funksjonen etter hendinga.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapNorges geologiske undersøkelseNorges vassdrags- og energidirektoratStatens vegvesenRisikoreduserande synSårbarheitDSBNGUNVESVV1.4Særskilde krav til tryggleikTryggleiksklassane i TEK17 for skred (S1, S2, S3) og flaum (F1, F2, F3) skal leggast til grunn ved vurderingav tryggleik i høve dei lovdefinerte hendingar. Krava i TEK 17 er summert i tabell 1.2.Tabell 1.2:Sannsyn og konsekvensintervalla for flaum og skred i TEK17.TryggleiksklasseFlaum (F), Skred (S)F1, S1F2, S2F3, S3KonsekvensLiteMiddelsStorSannsyn – flaumMaterielle verdiar1/201/2001/1000Sannsyn - skredTap av liv1/1001/10001/50001/1001/10001/5000Krav til tryggleiksmål i TEK17 for området sett av til offentleg og privat tenesteyting: I høve tryggleik mot flaum og stormflo, er det lagt til grunn tryggleiksklasse F3 for brannstasjonen. Dettegjeld også for hovudtilkomsten til og frå brannstasjonen. Det inneber at utbyggingsområdet forbrannstasjonen skal vere trygt mot flaum slik at største nominelle sannsyn ikkje overskrid 1/1000 formaterielle verdiar og 1/5000 for tap av liv.For dei andre tiltaka som bl.a. omfattar omsorgsbustader og arbeids- og publikumsbygg under 25personar er det lagt til grunn tryggleiksklasse F2. Dette inneberer at største nominelle sannsyn ikkje skaloverskride 1/200 for materielle verdiar og 1/1000 for tap av liv.Krav til tryggleiksmål i TEK17 for området sett av til samferdsleanlegg som ikkje vert brukt somhovudtilkomst til brannstasjonen: I høve tryggleik mot flaum og stormflo, er det lagt til grunn tryggleiksklasse F1. Det inneber atutbyggingsområdet skal vere trygt mot flaum slik at største nominelle sannsyn ikkje overskrid 1/20 formaterielle verdiar og 1/100 for tap av liv.Tryggleiksklasse F1 omfattar til dømes byggverk med lite personopphald og små økonomiske eller andresamfunnsmessige konsekvensar.I tillegg skal krava til tryggleik i høve erosjon og stabilitet i TEK17 ivaretakast.x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 6 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J0422.1AnalyseobjektetBeskriving av analyseområdetAnalyseområdet er lokalisert på Kringleskjæret i Florø i Kinn kommune, i hovudsak på gnr. 202 bnr. 620.Sentrale delar av planområdet er lokalisert på ein utfylling, og ligg 1 m.o.h. Det er tilnærma 4 mhøgdeskilnad herifrå til høgaste punkt ved vegkrysset i sør.Området er prega av forretningsbygg og asfalterte flater. Søraust for området er det bustader, og i sørvest erdet service- og næringsretta bygningar.Området inngår ikkje i reguleringsplan, og dermed er det kommunedelplanen som er førande for området.Området omfattar AB4 (Kringleskjæret) i gjeldande sentrumsplan, vedteke 02.10.2018. I følgjesentrumsplanen kan området nyttast til hamn, næring, kontor, omsorgsbustader, kultur og tenesteyting, ogny brannstasjon kan lokaliserast her. I tillegg vil planområdet omfatte deler av H2 og del av N5 (tilkomst).Sentrumsplanen legg opp til å kunne utvide landarealet nord- og vestover ved å fylle ut i sjø.Figur 1 Utsnitt av kommunedelplanen for Florø sentrum, vedteken den 02.10.20182.2Planlagt tiltakPlan- og analyseområdet er på om lag 15 daa, der 10 daa er sett av til offentleg eller privat tenesteyting,2daa er sett av til kaiområde og resterande areal til samferdsleanlegg.Innanfor området kan det førast opp brannstasjon, oljevern, sivilforsvar, ambulanseteneste, driftsavdeling ogomsorgsbustader. Vidare er det ynskjeleg å leggje til rette for omsorgsbustader aust for miljøbygget. Ein leggdifor opp til at eksisterande bygningsmasse vert riven. Ein legg også opp til at dei andre bygningane innanforplanområdet, med unntak av miljøbygget, kan bli rivne.Det er forslag om å utvide utfyllingsgrensa 15 meter vestover i forhold til sentrumsplanen. Dette vil gjere detlettare å utforme gode og logiske gangsamband mot sjø.x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 7 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04Parkering for dei tilsette ved brannstasjonen er tenkt løyst på grunnen, medan parkering for busette iomsorgsbustadane er tenkt løyst i parkeringskjellar.Figur 2 Oversikt over analyseområdet der dei gule linene illustrerer kor mykje det er tenkt å fylle ut i sjø. Området i norder føreslått sett av til kai.Figur 3 Framlegg til plankartx:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 8 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J043Metode3.1InnleiingMetoden er basert på hovudprinsippa i NS 5814 ”Krav til risikoanalyser” [ref. 1.4.1] og DSB sin rettleiar om”Samfunnsikkerheit i arealplanlegging” [ref. 1.4.7].Risiko er knytt til uønskte hendingar, dvs. hendingar som i utgangspunktet ikkje skal inntreffe. Det er diforknytt uvisse til både om hendinga vil inntreffe (sannsyn) og omfanget (konsekvens) av hendinga dersom deninntreff.Arbeidsmetodikken omfattar følgjande trinn:1)2)3)4)Fareidentifikasjon – kartlegging av moglege uønskte hendingar.SårbarheitsvurderingEvaluere sannsyn og konsekvens.Klassifisering av risiko, identifikasjon av behov for risikoreduserande tiltak.Der det gjennom TEK17 gjer seg gjeldande konkrete krav, er arbeidet avslutta med sårbarheitsvurderinga.3.2Fareidentifikasjon og sårbarheitsvurderingFareidentifikasjonen er basert på ROS-sjekklista DSB-rettleiar: Samfunnssikkerhet i kommunenesarealplanlegging [ref. 1.4.7] samt planføresegnene og retningslinene i kommuneplanen [ref. 1.5.1]. Faranevert konkretisert gjennom formulering av representative, uønskte hendingar.Med sårbarheit er det meint manglande evne hjå analyseobjektet til å motstå verknader av ei uønsktehending og til å gjennopprette sin opphavelege tilstand eller funksjon etter hendinga [ref. 1.4.1].Tabell 2.1:Kategoriar for sårbarheit.Sårbarheitskategori SkildringIkkje sårbartEit vidt spekter av hendingar kan inntreffe utan at sikkerheit eller området sin funksjonalitet vertramma.Lite sårbartEit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit eller området sin funksjonalitet vertubetydeleg ramma.Moderat sårbartEit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit og området sin funksjonalitet verteramma slik at fare eller ulempe oppstår.Svært sårbartEit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheita og området sin funksjonalitet vertramma slik at aktuell fare oppstår.Ei sårbarheitsvurdering består av ein systematisk gjennomgang av dei viktigaste faktorane som påverkarrisiko. Data- og erfaringsmaterialet om området for å vurdere dei ulike faktorane er av varierandedetaljeringsgrad.I sårbarheitsanalysen er det nytta ei gradering svært robust, robust, nøytralt, sårbart og svært sårbart.Dei farane som framstår med «forhøga» sårbarheit i kap. 3.2 vert teke vidare i ein detaljert hendingsbasertrisikovurdering.3.3Kategorisering av sannsynI kva grad det er truleg at ei uønskt hending kan inntreffe, vert uttrykt ved hjelp av omgrepet sannsyn(hendingsfrekvens). Sannsyn bygger på erfaringar, nye trendar (for eksempel ekstremvær) og vurderingargjort på bakgrunn av lokal erfaring.x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 9 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04Tabell 2.2:Kategoriar for sannsyn.Sannsyn kategoriar1. Lite sannsynleg(Teoretisk mogleg)2. Moderat sannsynleg(Kan ikkje utelukkast)3. Sannsynleg(Må påreknast)4. Svært sannsynleg(Inntreff av og til)5. Høgst sannsynleg(vanleg førekommande)3.4SkildringSjeldnare enn ei hending pr. 1000 år ( 0,1 % årleg sannsyn).I gjennomsnitt ei hending pr. 100 - 1000 årI gjennomsnitt ei hending pr. 10 - 100 årI gjennomsnitt ei hending pr. 1 - 10 årEi hending pr. år eller oftare.Kategoriar for konsekvensvurderingKonsekvensvurderinga uttrykker moglege følgjer av ei uønskt hending i forhold til liv/helse, stabilitet ogskade på materielle verdiar.Tabell 2.4:Konsekvenskategoriar for liv og helse, stabilitet og materielle verdiar.Konsekvens kategoriar1. Svært liten konsekvensSkildring- Liv og helse:- Stabilitet:- Samfunnsverdiar:Ingen eller små personskadarIngen skade eller tap av stabilitet*Materielle skader 100.000 kr / ubetydelege skader påeller tap av samfunnsverdiar2. Liten konsekvens- Liv og helse:Personskadar- Stabilitet:Ubetydeleg skade på eller tap av stabilitet*- Samfunnsverdiar:Materielle skadar 100.000 - 1.000.000 kr / ubetydelegeskade på eller tap av samfunnsverdiar3. Middels konsekvens- Liv og helse:Alvorlege, men ikkje varige personskadar- Stabilitet:Kortvarig skade eller tap av stabilitet*- Samfunnsverdiar:Materiell skade 1 - 10 mill. kr. / kortvarige skadar på ellertap av samfunnsverdiar4. Stor konsekvens- Liv og helse:Dødeleg skade, 1 person- Stabilitet:Skade på eller tap av stabilitet med noko varigheit*- Samfunnsverdiar:Store materielle skadar 10 - 100 mill. kr. / skade på ellertap av samfunnsverdiar med noko varigheit5. Svært stor konsekvens- Liv og helse:Dødelege skadar, fleire personar- Stabilitet:Varige skadar på eller tap av stabilitet*- Samfunnsverdiar:Svært store materielle skadar 100 mill. kr. / varige skadarpå eller tap av samfunnsverdiar* Med stabilitet er det meint svikt i kritiske samfunnsfunksjonar og manglande dekning av grunnleggande behov hjåbefolkninga.3.5Vurdering av risikoRisiko er i NS 5814 [ref. 1.4.1] definert som uttrykk for kombinasjon av sannsyn for og konsekvensane av eiuønskt hending. I risikovurderinga vert uønskte hendingar plassert inn i ei risikomatrise, og risikoen vertgjeven ut frå sannsyn for hending og konsekvens.Risikomatrisa har 3 soner:Grøn: Akseptabel risiko – risikoreduserande tiltak er ikkje naudsynt.Gul:Akseptabel risiko – risikoreduserande tiltak må vurderast.Raud: Uakseptabel risiko – risikoreduserande tiltak er naudsynt.x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 10 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04Akseptkriteria for risiko er gjevne av dei farga sonene, som er tilpassa oppsett av kriteria for konsekvens ogsannsyn.Dei ulike sonene i matrisa representerer risikoakseptkriteria. Akseptkriteria inneber ikkje at ein akseptereruønskte hendingar, men kriteria er naudsynte for å prioritere tiltak for å vurdere behovet for og prioriteringaav risikoreduserande tiltak.Tabell 2.5:Risikomatrise.1. Svært liten2 LitenKONSEKVENS3. Middels4. Stor5. Svært stor5. Høgst sannsynlegNYSNNAS3.64. Svært sannsynleg3. Sannsynleg2. Moderatsannsynleg1. Lite sannsynlegRisikoreduserande tiltakMed risikoreduserande tiltak er det meint sannsynreduserande (førebyggande) eller konsekvensreduserandetiltak (beredskap) som er med å redusere risiko, for eksempel frå raud sone og ned til akseptabel, dvs. guleller grøn sone i risikomatrisa. Dei risikoreduserande tiltaka medfører at klassifiseringa av risiko for eihending vert forskyvd vertikalt eller horisontalt i matrisa. Generelt vert førebyggande tiltak prioritert framforberedskap.Hendingar i matrisa sitt raude område – risikoreduserande tiltak er naudsyntHendingar i det raude området i matrisa, er hendingar (med tilhøyrande sannsyn og konsekvens) som pågrunn av akseptkriteria er uakseptable. Raude hendingar må følgjast opp med risikoreduserande tiltak.Hendingar i matrisa sitt gule område – tiltak bør vurderastHendingar i det gule området i matrisa, er hendingar (med tilhøyrande sannsyn og konsekvens) som pågrunn av akseptkriteria er akseptable. Gule hendingar krev kontinuerleg fokus på risikostyring. I mangetilfelle er dette hendingar som ein ikkje kan forhindre, men kor tiltak bør gjennomførast i den grad det ermogleg dersom det er tenleg i eit kost-/nytte perspektiv.Hendingar i matrisa sitt grøne område – akseptabel risikoHendingar i det grøne området i matrisa er hendingar som på grunn av akseptkriteria har akseptabel risiko.Dersom risikoen for desse hendingane kan reduserast ytterlegare utan at det krev vesentlege ressursar, børdet gjennomførast tiltak for grøne hendingar.x:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docx2021-04-28 Side 11 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J0444.1Fareidentifikasjon og sårbarheitsvurderingInnleiande farekartleggingNedanfor følgjer ei oversikt over relevante farar for planområdet. Oversikta tar utgangspunkt i DSB-rettleiar«Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (1.4.7), men tar også for seg forhold som etter faglegskjønn vurderast som relevante for dette analyseobjektet.Tabell 3.1:Siling av hendingar - fareidentifikasjon.TemaSTORE ULYKKERUlykker i næringsområde medsamlokalisering av fleireverksemder som handtera farlegstoff eller farleg avfallBrann/eksplosjon, utslepp avfarleg stoff, akutt ureiningBrann i bygningar og anlegg(t.d. tilkomst for naudetatar,sløkkevasskapasitet, responstid,behov for nye beredskapstiltak)Store ulykker (veg, bane, sjø,luft)NATURRISIKOSkred i bratt terreng(lausmasseskred, flaumskred,snøskred, sørpeskred,steinsprang/steinskred)Fjellskred(med flodbølgje som mogelegfølgje)Kvikkleireskred(i område med marineavsetningar)Havnivåstigning, stormflo ogbølgjepåverknadVurderingAktuellJa NeiOmrådet grensar til forretnings- og næringsbygg, samtbustader. Planen legg heller ikkje til rette for nye verksemdersom handterer farleg stoff/avfall.Det er tenkt å etablere brannstasjon med tilhøyrandeøvingsareal.Forslaget legg opp til å etablere ein brannstasjon i området,og det er ca. 200 meter til eksisterande brannstasjon. Detskal etablerast nye VA-nett i området som skal gjetilstrekkeleg vassforsyning.Ulukker på rv. 5 kan påverke framkomst for brannvesenet.XXXXDet er ikkje identifisert aktsemdsområde for skred i eller inærleiken av området.XDet ligg ikkje føre rapportar om at planområdet er utsett forfjellskred med etterfølgjande flodbølgje.XPlanområdet ligg innanfor marin grense, men området eretablert på ei fylling. Planframlegget opnar også for utvidasjøfylling. Blir vurdert under ustabil grunn.Planområdet ligg på ei utfylling i sjø 1 moh, og er innanforaktsemdsområde for flaum. Kartdata syner at stormflo for200-års nivå i kombinasjon med havnivåstigning vil råke storedelar av planområdet. Bølgepåverknad er ikkje vurdert.Flaum i vassdragDet er ikkje registrert vassdrag i eller i nærleiken avplanområdet som utgjere fare for tiltaka.Ustabil grunnNye tiltak skal etablerast på eksisterande og ny utfylling.Vind-/ ekstremnedbør (overvatn) Bygg vert dimensjonert etter gjeldande standard i høvevindlaster. Tilgjengelege data syner at det er moderateverdiar for vind i Florø. Ein må vente store nedbørsmengder.Det er kort avrenning til sjø.Skog-/lyngbrannPlanområdet grensar ikkje til skog eller utmark.(tørke)RadonI følgje aktsemdskart til NGU har moderat til lågaktsemdsgrad i høve radon. Det ligg ikkje føre informasjonx:\nor\oppdrag\førde\520\55\5205536\5 arbeidsdokumenter\55 regulering\ros\dr plan kringleskjæret -ros 2021-0428.docxXXXXXXX2021-04-28 Side 12 av 22
ROS-analyseOppdragsnr.: 5205536 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04om forhøga verdiar. Det er føresett at tiltaka vert bygd isamsvar med § 13-5 i teknisk forskrift.VERKSEMDRISIKOFarleg godsI 2019 var rv5 registrert med ÅDT 7500, der 7 % var langekøyretøy. Tilgjengelege data frå DSB syner at det i 2012 vartfrakta kring 2700 tonn farleg gods på rv5. Dette er ei moderatmengde. Aktuelle tiltak er ikkje venta å leie til ein auke avfarleg gods på korkje vegnettet eller til sjøs.Det er kartlagd ureining i sjøsedimenta i tilstandsklasse III-V i Xsjøsedimenta i og like utanfor planområdet.Det er ikkje dammar som kan påverke planområdet.Plantema som vert handtert i planomtalen til planframlegget.Området ligg i tilknyting til sjø Tiltaket legg ikkje til rette foraktivitetar som vil medføre fare for drukning.XDet er ikkje registrert sårbare bygg innanfor området.Plantema som vert handtert i planomtalen til planframlegget.Plantema som vert handtert i planomtalen til planframlegget.XXXOffentleg anlegg. Området skal knytast til.Offentleg anlegg. Området skal knytast til.Ei plassering av brannstasjon vil føre til køyretøy i utrykkingfrå brannstasjon og inn på riksvegen. Framkomst irushtrafikken vil vere avgjerande for brannvesenet.Eksisterande kraftforsyningDet ligg ikkje føre informasjon om at tiltaket vil ha vesentlegverknad på eksisterande kraftforsyning.DrikkevasskjelderDet er ikkje registrert private drikkevasskjelder i området inasjonale databasar.Framkomme forDet er lagt til rette for etablering av brannstasjon i områdetutrykkingskøyretøySporingskontroll har synt at alle avkøyringane til området harkapasitet minimum for vogntog og lastebil.Sløkkevatn for brannvesenetVed gjennomføring av tiltak i utbyggingsområde er detføresett at krav i TEK17 § 11-17 er ivareteke. Planen leggikkje til rette for avvik/fråvik.TILSIKTA HENDINGAR (Forhold ved analyseobjektet som gjer det sårbart for tilsiktahendingar)Funksjonar som vert etablertBrannstasjon kan vere utsett for hendingarXXUreina grunnDambrotStøyDrukningSÅRBARE OBJEKTSår
Analyseområdet er lokalisert på Kringleskjæret i Florø i Kinn kommune, i hovudsak på gnr. 202 bnr. 620. Sentrale delar av planområdet er lokalisert på ein utfylling, og ligg 1 m.o.h. Det er tilnærma 4 m høgdeskilnad herifrå til høgaste punkt ved vegkrysset i sør. Området er prega av forretningsbygg og asfalterte flater.
Jette Runchel Albertslund Kommune Kommunaldirektør . Morten Knudsen Allerød Kommune Kommunaldirektør Olav B. Christensen Allerød Kommune Byrådsmedlem . Steen Andersen Brøndby Kommune Kommunalbestyrelsesmedlem Søren Wermuth Larsen Brøndby Kommune Vicekommunaldirektør
Kommune nummer 2017 Kommunenavn Nye kommune nummer 2020 Sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud - 30 0101 Halden 3001 Sammenslåing av Moss og Rygge 3002
KINN based on the performance of the two subsequent clas-sifiers achieving the best of both worlds, and (c) improve-ments in convergence of the model parameters as learning a residual mapping makes the optimization problem signif-icantly easier to tackle. Moreover, since the DNN itself is data driven, this makes KINN robust enough to deal with
ROS/Gazebo based simulation of co-operative UAVs 5 Integration between ROS and Gazebo is provided by a set of Gazebo plugins that support many existing robots and sensors. Since the plugins present the same message interface as the rest of the ROS environment, a Gazebo user can write ROS nodes that are compatible with simulation, logged data, and
ros-indigo-rosserial-arduino ros-indigo-rosserial-server Go to your sketchbook folder ( /home/user/sketchbook) cd libraries rosrun rosserial_arduino make_libraries.py . rosserial_arduino is ROS client for arduino which communicates using UART and publish topics/services/TF like a ROS node.
Read "A Gentle Introduction to ROS", available online, Speci cally: Chapter 2: 2.4 Packages, 2.5 The Master, 2.6 Nodes, 2.7.2 Messages and message types. Chapter 3 Writing ROS programs. 2.3 References Consult Appendix B of this lab manual for details of ROS and cpp functions used to control the Rhino. "A Gentle Introduction to ROS", Chapter 2 .
forums. The second book is on mastering Robot Operating System, which was also launched at ICRA 2016, and is one of the bestselling books on ROS. The third book is ROS Robotics Project, which was launched in ICRA 2017 and it is also one of the bestselling books on ROS. Along with writing, he reviewed books such as Effective
TARGET CONSOLIDATION CONTACT GROUP (TCCG) 4 June 2019 - 10:00 to 15:00 held at the premises of the European Central Bank, Sonnemannstraße 20, meeting room MB C2.04, on 2nd floor 1. Introductory Remarks The Chairperson of the Contact Group will welcome the participants and open the meeting introducing the Agenda. Outcome: The Chairperson welcomed the participants and briefly introduced the .
