Og Møre Og Romsdal NaturVest Kr 50,- - Naturvernforbundet
#1 - 2016 40. årgangNaturVestVerneverdig vassdragforeslått utbyggets. 6 – 8Magasin for medlemmer iNaturvernforbundet Hordalandog Møre og Romsdalkr 50,-Innkalling til årsmøter iNaturvernforbundets. 4 og s. 13
leiarJakta påsvartelisteartaneTekstFrå i år har vi nye reiskapar når det gjeldsvartelisteartar. Vil dei ha verknad? Kvenskal gjere jobben? Er det nok?Det er fleire store trugsmål mot klodenvår. Klimaproblematikken er mellomdet viktigaste, men store endringari det biologiske mangfaldet er ogsåeit stort trugsmål. Ein del artar heldpå å forsvinne, og i nokre høve skjerdet fordi andre artar overtar plassen.Svartelisteartane er farleg for biologiskmangfald.Frå årsskiftet har det kome forbodmot import, sal og delvis bruk av ca. 30vekstar og ein del andre artar. Dette erein del verstingar som har vore brukt ihagar lenge og som no finst rundt ommange andre stader. Dei har spreiddseg med fuglar, med hageavfall, medtransport av jord og med ver og vind.Vi har sett at dei er farlege, og tiltakablir sett inn lenge etter at det var råd åunngå problema heilt. No blir det berretiltak mot dei verste verknadene utan atnokon av dei kan stoppast og fjernast.Dessutan er det gjort ein skilnad mellomdei profesjonelle, dvs. importørar,hagesentre og gartnarar, og alle deiandre. Hageeigarane blir sett på somuvitande som ikkje kan påleggast noko.Det burde hageeigarar bli provosert av,og ta fatt på kampen mot problemartane.Rett og slett skaffe seg kunnskap, slikat dei kan få avliva problemartane førdei gjer meir skade. Det gjeld både deispesielt nemnte artane, men også andresom viser slike takter.Frå årsskiftet kom det også nyereglar for transport av jord og andrelausmassar. Også dette er omhandla i2NaturVest 1/2016Øystein Folden,leiar I NaturvernforbundetMøre og Romsdal«Forskrift om fremmede organismer». I§ 24 pkt 4 heitter det: «Før flytting avløsmasser eller andre masser som kaninneholde fremmede organismer, skalden ansvarlige, i rimelig utstrekning,undersøke om massene inneholderfremmede organismer som kan medførerisiko for uheldige følger for detbiologiske mangfold dersom de spres,og treffe egnede tiltak for å forhindreslik risiko, slik som bruk av masser fraandre områder, tildekking, nedgraving,varmebehandling, eller levering til lovligavfallsanlegg.» Det tyder at kvar gongdet køyrer ein lastebil med jordlass, ellerein bil med tilhengar, så skal nokon vitekva som finst i jorda, og dei skal vite omdet er greitt at innhaldet blir tippa derdet kjem. Når dette fungerer, så er mangeproblem løyst, men vil det fungere?Vil lastebilnæringa ta tak i dette? Vilkommunen gjere noko? Vil fylkesmannengjere noko? Viss ingen gjer noko, så blirdette ein sovande paragraf. Truleg er detvi igjen som blir nøydde til å spennenokre på leggen for at noko skal skje.Gode naturvernarar får gåframom. Vi får skaffe oss kunnskap omsvartelisteartane og spreie kunnskapen inabolaget, slik at ikkje svartelisteartanefår spreie seg. Viss mynde ikkje gjernoko, så får vi mase på dei. Kampen motsvartelisteartane har vi ikkje råd til åtape.Vil du vite meir? Les kva artar som novert forbode på nettsidene til NRK:bit.ly/1KrEmtC.NaturVest er medlemsbladet tilNaturvernforbundet på Vestlandet.Naturvernforbundet Hordaland eransvarlig utgiver for fire nummer iåret, to av disse går også ut til Møreog Romsdal.Naturvernforbundet fremmerkunnskap og løsninger som ivaretarnaturen og skaper et energieffektivtsamfunn i økologisk balanse. Vier over 20 000 medlemmer i 100lokallag med fylkeslag i alle fylkerog hovedkontor i Oslo. Vi er endel av den verdensomspennendemiljøvernorganisasjonen Friends ofthe Earth.Daglig lederNils Tore SkoglandRedaktørØyvind StrømmenBidragsytereMiljøagentene / Rasmus NorstedEleanor SmithTone SalomonsenSiri Vatsø HaugumOddvar SkreØystein FoldenAnnonseansvarligSverre A. StakkestadTlf. : 55 10 10 97LayoutMona Maria Løbergmm@naturvernforbundet.noTrykkA2G Grafisk ASOpplag2925FramsideSiri Vatsø HaugumNaturVestv/Naturvernforbundet HordalandBryggen 23, Jakobsfjorden 4. etasje5003 BergenTlf. 55 30 06 undet.no/hordalandNaturVest oppfyller miljøkrav til papir,trykkfarge og trykkeprosess.Papir: 100g Cyclus Offset100% resirkulertSe også www.svanemerket.no
innhold3Kortnytt4 Årsmøter i Naturvernforbundet Møre og Romsdal6 Verneverdig vassdrag foreslått utbygget9 Mange kraftverk små13 Årsmøter i Naturvernforbundet Hordaland14 «Rewilding» - den nye miljøbevegelsen16 Miljøagentene17 Kven skal bestemme over fjella?20 KalenderNaturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass den førsteonsdagen i måneden klokken 19:00 på Litteraturhuset i Bergen.Den 2. mars handler møtet om hvordan omsette grønne strategiertil klimahandling. På programmet er blant andre professor ogforskningsleder i Vestlandsforskning Carlo Aall, og byråd forklima, kultur og næring Julie Andersland (V). Møtet arrangeres avfaggruppen for bygg- og energi i Naturvernforbundet Hordaland.Foto: Mona Maria Løberg.kortnyttGratis e-bok: Norske miljøkamperDet femte bokprosjektet til Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar heiter«Norske miljøkamper», og handlar om nettopp det. Boka kan du lesagratis.TekstØyvind StrømmenI alt 32 bidragsytarar har levert stoff tilden nye boka, som tek opp ei rekkje ulikespørsmål, knytt til både klimatrugsmålet,landskapsvern, naturmangfald ogbefolkningspresset. Boka fortel omskogvern i sneglefart, om truga norskekorallrev, om klimapolitiske paradoks, omjordbruksareal under press, og om mykjeanna.Blant bidragsytarane er ogsåNaturvernforbundet sin leiar LarsHaltbrekken, nestleiar Silje Lundberg oggeneralsekretær Maren Esmark. Boka ertilgjengeleg i gratis, elektronisk utgåve,og kan lastast ned via nettsidene tilNaturvernforbundet.LAST NED og lesHurtiglenkje: bit.ly/1Kzog0ZNaturVest 1/20163
innkallingÅrsmøter i NaturvernforbundetMøre og RomsdalNaturvernforbundet i Møre ogRomsdalTID: Måndag 04. april 18:30,STED: Molde vidaregåande skoleSaksliste:- Val av ordstyrar.- Styret si årsmelding.- Revidert rekneskap.- Budsjett og arbeidsprogram.- Saker framlagt av styret, lokallag ogmedlemmer i kommunar utan lokallag,innan 30.3.2016.- Val av leiar og styremedlemmer.- Val av valkomité.- Val av revisor.- Fordeling av utsendingar fråkommunane for neste årsmøte.Felles saksliste foralle lokallaga- Val av ordstyrar.- Styret si årsmelding.- Revidert rekneskap.- Saker frå styret.- Saker som er framlagt avmedlemmene innan ei veke førårsmøtet.- Budsjett og arbeidsprogram.- Val av styremedlemmer.- Val av utsendingar til fylkeslagetsitt årsmøte.- Val av valkomité og revisor.NaturVest 1/2016Lokallaget i Kristiansund ogAverøyTID: 03. mars, 18:00STED: Husøyvegen 30, BolgaLokallaget i MoldeTID: 15. mars, 18.00fleire detaljArPå nett vil det bli kunngjortinnkalling for fleire lokallag, nyedetaljar og eventuelle endringar.Les meir på:www.naturvernforbundet.no/moreromsdal4Foto: Severin Sadjina,www.flickr.com/sadjina(CC BY-NC-ND 2.0).STED: Høgskolen i Molde, B - byggetLokallaget i RaumaTID: 16. mars, 19:00STED: Kulturhuset
Nye Renault ZOEVi gir deg 25 000,- gode grunnertil å kjøpe elektriske ZOEVi fortsetter å Renaultvere, og gir deg derfor kr 25 000,- i klimaavslag vedkjøp av nye Renault ZOE. Med hele 240 kilometers rekkevidde* og raskestehjemmelading, ligger ZOE helt i toppsjiktet i sin klasse.Pris fra212 100,Pris uten rabattPrisen inkl. hjemmelader og monteringi tillegg til frakt/levering i BergenBli med å Renaultver Norge. Les mer på www.renaultver.noRenault ZOE – Eneste elbil med wallbox og montering inkl. i prisen. I tillegg får du 1 års gratis lading på Fortum ladepunkter.For optimal og sikker lading tilbyr Renault to ladeløsninger inkl. i prisen. Ladetid med 3,6 kW wallbox er ca. 5 t. og 40 min. og kun 100 min. med11 kW wallbox (0–80 %). ZOE Intens Easy Charge fra kr 241 000 (inkl. 3,6 kW wallbox). ZOE Intens Supercharge fra kr 261 000 (inkl. 11 kW wallbox). Se renault.no for mer info vedr. vilkår for montering av wallbox. *240 km rekkevidde på én lading i følge NEDC (New European Driving Cycle).Renaultvere-kampanjen kan ikke kombineres med andre rabatter eller tilbud. Ta kontakt med nærmeste forhandler, så hjelper vi deg med alt detpraktiske. Les mer om Renault ZOE på www.renault.norenault.noØvre Kråkenes 51, 5152 BønesTlf.: 55 52 60 00www.motorforum.no/bergenÅpningstider salgsavdelingMan.–tirs.–fre.: kl. 08.30–16.30Ons.–tors.: kl. 08.30–20.00. Lør.: kl. 10.00–14.30ANNONSE NaturVest 1/20165
Verneverdig vassdragforeslått utbyggetNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler utbygging av etvassdrag de tidligere ville verne.Teksttone salomonsenFra 1300 meters høyde rennerØystesevassdraget fritt hele veien frahøyfjell til fjord. Underveis skapesvakre fosser, stryk og vatn før det helemunner ut i Hardangerfjorden. Det unikevassdraget er et av de få gjenværendevassdragene i Hordaland, som eruberørt av inngrep i selve vassdraget.Naturvernere har vært stolte og gladeover at Øystesevassdraget hittil har værtspart for utbygging. Det har ikke skjedduten kamp. Det uberørte vassdrageter et resultat av over 20 års arbeid franatur og friluftsorganisasjonene, ogtautrekkingen pågår like fram til i dag.Øystesevassdraget er av såhøy verdi at det i 2009 ble vurderttatt inn i Verneplan for vassdragetter klare anbefalinger fra bådeNVE, Fylkesmannen og Direktoratetfor Naturforvaltning. Instanseneviste blant annet til de betydeligevassdrags- og landskapskvalitetenesamt friluftslivsverdiene, somvassdraget representerer. I fylket fikkTerje Søviknes (FrP) flertall for at øvredel skulle vernes, og på Stortingetforeslo Venstre, Høyre og KrF å verneøvre del. På tross av innspillene valgteden rødgrønne regjeringen å avviseethvert vern av Øystesevassdraget.I forarbeidene til vedtakene ble detimidlertid signalisert at man villekomme tilbake til spørsmålet om verndersom konsesjonsprosessene kom til åsynliggjøre større verdier i vassdraget.Både BKK og Øystese kraft harsøkt om å få bygge ut hver sin del avØystesevassdraget. BKK vil bygge ut iøvre del for å kunne overføre vann fraVossadalsvatnet til Svartavatnmagasinetog flere kraftverk i Samnanger,Helomvendingen fra NVE framstårsom høyst paradoksal.6NaturVest 1/2016kraft som skal leveres i nettet somHardangermastene har lagt grunnlagetfor. Øystese kraft vil bygge sitt kraftverk inedre del av vassdraget.Like før jul innstilte NVEoverraskende nok på å gi konsesjon tilbegge utbyggingene.Økt utbyggingspressHelomvendingen fra NVE framstårsom høyst paradoksal ettersomutbyggingspresset i Hordaland har blittveldig mye større i tiden som har gåttsiden forrige vurdering. Ikke noe norskfylke har mistet mer av vassdragsnaturensin enn Hordaland. I Hordaland er60% av vassdragene bygget ut, underbygging og gitt utbyggingstillatelse.Ytterligere 4% er konsesjonssøkt, menikke avgjort. Kun 1 prosent er avslåttog 27% er vernet. Bare 8% gjenstårsom uavklart. Man skulle derfor tro atØystesevassdraget hadde oppnådd endahøyere status siden sist, men i stedet haraltså NVE konkludert med det motsatte.Øystesevassdraget befinner seg i et
Øystesevassdraget er rikt pånaturopplevingar. T.h: Politikarar påsynfaring ved Øystesevassdraget, 8.september 2015.Alle foto: Siri Haugum.relativt intakt høyfjellsområde, somhar et utpreget villmarkspreg med stornaturvariasjon, deriblant sårbare arterog naturtyper. Langs Øystesevassdragetfinnes blant annet naturtypenebekkekløft og fossesprøytsone, og artersom fossekall og strandsnipe.Ved overføring av Vossadalsvatnetvil vannføringen i Vossadalselven bliredusert med hele 80%, og føre tilnærmest en uttørking. Overføringenvil, sammen med diverse andreomsøkte prosjekter i Kvamsfjella ogFyksesundområdet, gi en økning i samletbelastning på elvenatur og sårbarehøyfjellsområder.Viktige friluftsinteresserØystesevassdraget har ikke bare storeverdier i seg selv, men er også enviktig kilde til naturglede for sværtmange mennesker. Fitjadalen er en heltsentral innfallsport for turfolk på vei tilKvamsfjella, og videre til Bergsdalsfjellaog Vossefjella. Det anslåes at nærmere400.000 mennesker har Bergsdalenog Kvamsfjella som sitt nærmesteeller nest nærmeste friluftsområde,og for bergensere er Kvamsfjella ogBergsdalen det mest brukte turområdet,nest etter Byfjellene. DNT har nyligutvidet hyttenettet i området fra firetil seks hytter, og det går en T-sti langsdeler av vassdraget. Elven leder bl.a.ut i Fitjadalsvatnet, som benyttes tilfritidsfiske og rekreasjon. Her er dethøy grad av tilrettelegging med toalett,gapahuk, bålplass og ikke minst en heisslik at bevegelseshemmede kan kommeut i båt.En overføring i øvre del vil redusereminstevannføringen til 40% ved utløpettil Fitjadalsvatnet. Vannet er svært grunt,og redusert vannstand og vanntilsig kanfå store konsekvenser for vannkvaliteten,sirkulasjon, fisk og planteliv, og detkan føre til tilgroing, eutrofiering ogsurstoffmangel.I Øysteseelven møter man denvakre Ørredalsfossen, som er gjorttilgjengelig med sti ned til et flotttilrettelagt utsiktspunkt. En betydeliglavere vannføring vil påvirke bådelandskapseffekten av fossen, ogforminske og endre fosseengen. Følgerman elvestrekket nedover finner manlaks og ørret, og en utbygging kanfjerne fisken permanent fra deler avelvestrekningen. Øysteseelva er enhistorisk svært god og mye bruktlakseelv.Behandles i StortingetØystesevassdragets skjebne skali utgangspunktet avgjøres i Oljeog Energidepartementet tidligsttil sommeren. Imidlertid harstortingsrepresentantene Heikki Holmåsog Audun Lysbakken (SV) fremmet etNaturVest 1/20167
representantforslag, hvor de foreslår atregjeringen fremmer sak for Stortingetom at Øystesevassdraget blir supplertinn i verneplan for vassdrag. Dermedskal saken etter planen behandles avStortinget.Saken får stor oppmerksomhet bådefra Naturvernforbundet, DNT, NorgesJeger og Fiskerforbund, SABIMA og WWF.Organisasjonene jobber sammengjennom Forum for Natur ogFriluftsliv (FNF) og Samarbeidsrådetfor Naturvernsaker (SRN) for å væremest mulig samkjørt, og på denmåten oppnå økt synlighet. Media vilnaturligvis være viktig for oss, og her harNaturvernforbundet allerede vært sværtsynlig med flere mediaoppslag like førjul.Naturvernforbundet og detsalliansepartnere forsøker nå å få belystsaksforholdene på nytt, og det vurderesFiskebrygge i Fitjadalsvatnet, medrullestolheis som gjer det moglegfor rullestolbrukarar å lett koma segi båt på vatnet. Foto: Siri Haugum.8NaturVest 1/2016Øystesevassdraget er en viktigkilde til naturglede for sværtmange mennesker.å hente inn eksterne konsulentertil å gjøre dette viktige arbeidet. Enomfattende undersøkelse som nyligble utarbeidet på vegne av NVE visteat småkraftsøknader generelt har værtoppsiktsvekkende mangelfulle medhensyn til kartlegging av naturmiljø.Det er derfor all mulig grunn til å gåsøknadene nærmere etter i sømmene ogfå en egen faglig vurdering.Oddvar Soldal sitter i styret iNaturvernforbundet i Kvam, og harengasjert seg sterkt i saken helt sidentidlig på 1980-tallet. Til NaturVestuttaler han at det nå er svært viktig åholde tett kontakt med de aktuellepolitiske partiene. Han håper å fåkommunestyret i Kvam med på et oppropmot utbygging. I kommunestyret er detmest skepsis mot utbygging i øvre del.Kvam kommune er aksjonær i ØysteseKraft, som har søkt om å få bygge utnedre del. Soldal oppfordrer alle somer medlem i Naturvernforbundet tilaktivt å mobilisere mot utbygging iØystesevassdraget, for eksempel ved åskrive leserbrev, og ved å snakke medlokalpolitikere der du bor.Tone E.W. Salomonsen er frivilligi Naturvernforbundet Hordalandsnaturmangfoldgruppe, og hun har vervi Naturvernforbundets Kontrollkomite.Hun har forøvrig verv i SVs MiljøpolitiskeUtvalg.
naturmangfoldMangekraftverk småSmåkraftverk kan også gi store problemer.Tekstoddvar skreKlimakrisa og det «grøne skiftet» haraktualisert ei jakt på ulike former forfornybar energi, i vårt land vil det seiavind- og vasskraft. Den norske fornybaredelen av vasskrafta dekker alt i dagnesten 64,5% av energibehovet i landet,og fleire jobbar for at Norge skal bli«Europas grøne batteri» for å erstattakolkraft. I realiteten utgjer den totalenorske vasskrafta berre ein prosent avenergibehovet i Europa, men argumenteter likevel blitt brukt av Småkraft AS,Statkraft og andre store kraftselskap forå byggja ut stadig nye vassdrag, bådestore og små.Før 2009 var utbygging i småvassdrag med mindre enn 10 MWrelativt ulønsame, men i 2010 blei detinnført ei ordning med subsidiering avsmåkraft, såkalla «el-sertifikat», somhar gjort mange ulønsame kraftverkmeir lønsame, og skapt ein flaum avkonsesjonssøknadar.Liten klimagevinstSmåkraftverk medfører ikkje magasin,men kan berre levera kraft i periodar dåme har minst bruk for straum. Difor blirein stor del av krafta eksportert, i bytemed fossil energiproduksjon. Resultataav auka fornybar produksjon, har sålangt vore lågare straumprisar og mindrelønnsam energisparing i Noreg.For å synleggjera følgjene avvasskraftutbygging på landskap,friluftsliv og naturmangnfald kan ein tautgangspunkt i følgjande snittverdiar forikkje-verna vassdrag (før 2006):- Produksjon 15 GWh.- Anleggsveg 430 meter.- Lengde røyrgate 1 040 meter .- Tørrlagt elvestrekning 1 500 meter.- Kraftliner og inntaksdammar.Kraftig auke grunna «el-sertifikat»Småkraft AS har som mål å byggja ut2 500 GWh, dvs. 167 småkraftverk, menNVE reknar med eit utbyggingspotensialpå 30 000 GWh (30 TWh), tilsvarande2 000 småkraftverk.Ordninga med «el-sertifikat» harført til ein kraftig auke i mengda avkonsesjonssøknader, slik at det pr. idag ligg 6-700 søknader på vent iNVE. Fallande straumprisar har ført tilminkande lønsemd i småkraft, trass iel-sertifikat, men dersom berre 1 000kraftverk (50%) blir realisert, så viseroversynet ovanfor at det vil medføra 430km anleggsveg og 1 040 km nedgravdrøyrgate i tidlegare urørt terreng,pluss skjemmande inntaksdammar oghundrevis av kilometer med kraftline.Men det verste med kraftutbyggingaer likevel at kvart kraftverk medførertørrlegging av om lag 1 500 meterFallande straumprisar har førttil minkandelønsemd i småkraft,trass igrøne sertifikat.elvestrekning i snitt, tilsvarande1 500 kilometer tørrlagt elvestrekningfor 1 000 kraftverk, altså tre gongeravstanden frå Bergen til Oslo. Vedutbygginga blir vanlegvis vassføringanedanfor inntaket redusert med 9095%, altså praktisk talt tørrlegging heiltned til neste sidebekk, med alvorlegekonsekvensar for alt liv som er avhengigav rennande vatn, som f.eks. fossekall ogfuktavhengige moseartar.Den store mengda av useriøse ogofte ulønsame småkraftprosjekt har gjortat NVE i dag avslår langt fleire søknaderenn før, og prosenten kraftverk som fårkonsesjon, har minka frå 95% i 2006 tilca. 75% i dag. Ein rapport frå NVE somnyleg blei lagt fram, viste og at i overNaturVest 1/20169
Dette var sjølvsagt bløff, og detteforstod elvepadlarane, som bleiein viktig alliert i kampen for åstoppa utbygginga.halvparten av småkraftverka som har fåttkonsesjon, blir konsesjonsvilkåra brotne.«Skånsamt» i Raundalselva?Av småkraftpakka i Kvam-FusaSamnanger (2013) fekk 6 av 12 søknaderavslag. Men politiske pressgrupperog profitthungrige kraftselskap tekaldri nei for eit nei, og i 2012 la BKKog Voss Energi fram ein plan forutbygging i Raundalselva, som er eindel av det verna Vossovassdraget.Raundalselva blei verna i 1986 samanmed Flåmsvassdraget for å få eit stortSkrommefossen og den restaurertebrua på postvegen i Rullestadjuvet,sett ovanfrå. Foto: Oddvar Skre.10NaturVest 1/2016samanhengande natur- og friluftsområdeutan inngrep.Men Raundalselva har relativtstort kraftpotensiale, og Voss Energiplanla to store og eit mellomstortkraftverk på tilsaman 862 GWh og sjusmå kraftverk på tilsaman 120 GWh,hovudsakleg sommarkraft. Dersom denneutbygginga skulle kunna skje, måtte diforvernevedtaket opphevast. Utbyggingablei påstått å vera «skånsam» fordi denverken omfatta dammar eller magasin,og ikkje trong skjemmande anleggsvegar.Men denne «skånsame» utbygginga villelikevel ha medført nær tørrlegging avei fleire kilometer lang elvestrekning– såkalla «minstevassføring». Denneminstevassføringa kallast «stabil»og b
4 NaturVest 1/2016 innkalling Årsmøter i Naturvernforbundet Møre og Romsdal Lokallaget i Kristiansund og Averøy tid : 03. ARS 18:00M , Sted : HuSØyVEgEN 30, B OLgA Lokallaget i Molde tidARS : 15. M , 18.00 Sted : HØgSkOLEN i MOLdE, B-Bygg ET Lokallaget i Rauma tidARS : 16. M , 19:00 Sted : kuLTuRHuSET fLEIRE DETALJAR På nett vil det bli .
Sak 41/2014-2016 Regnskap pr. 30.06.15 og budsjettkorreksjon 2015 Sak 42/2014 -2016 Møterunden 2015 Sak 43/2014 -2016 Høring på søknad om spillemidler for 2016 Sak 44/2014 - 2016 Møteplan vinter/vår 2016 Det ble gjennomført styreseminar lørdag 29.08.15. Som avslutning på
Sak 34/2014-2016 Godkjenning av protokoll nr. 7/2014 - 2016 Protokollen ble sendt ut 26.03.15. og lagt på nett 30.03.15 Vedtak: Protokoll nr. 7/2014 - 2016 godkjennes uten merknader Sak 35/2014-2016 Habilitet Habilitet er regulert i NIFs lov § 2-8 og handler primært om behandling av enkeltsaker. Formålet med bestemmelsen er å sikre at
Canton Lutheran Church 2nd and Broadway Worship Times: Saturday 5 p.m. Sunday 9:30 a.m. Grand Valley Lutheran Church 28529 SD Hwy. 11 Worship Time: Sunday 9:30 a.m. Redeemer Free Lutheran 47992 W. 5th Street Worship Time: Sunday 10:30 a.m. Trinity, Romsdal, & Lands Lutheran Church Moe
Grunnlaget legges i gym og turn. Side2 Tillitsvalgte i Møre og Romsdal gymnastikk - og turnkrets i perioden 2015 Funksjon Navn Lag Leder (gikk ut 10.11.14) Liv Lia Pedersen Kristiansunds Turnforening Nestleder (fung.leder fra 10.1114) Vidar Fosse Il Hødd Turngruppa Styremedlem Fram til ordinært Kretsting mars 2015)
This book is meant to provide a thorough introduction to Description Logics, equently,thebookisdividedintothreeparts: Part I introduces the theoretical foundations of Description Logics, addressing some of
AutoCAD 2016 Tutorial Second Level 3D Modeling AutoCAD 2016 Tutorial Second Level 3D Modeling www.SDCpublications.com SDC Better Textbooks. Lower Prices. PUBLICATIONS
Jack Heifner is best known for his play Vanities, wh ich ran for fi ve years in New York and became one ofthe longest running plays in off-Broadway history. His is also the author ofPatio/Porch, Natural Disaster, Running on Empty, Bargains, Boys'Play, Home Fires, Heartbreak, Comfort andJoy, The Lemon Cookie, DwarfTossing and over thirty other plays produced in New York, Los Angeles and .
di erent engineering associations such as the mechanical engineers, the civil engineers, and the electronic engineers. But these definitions have a common core. There’s a fairly common simple definition, which a lot of the more complicated definitions are variations on. On this definition, engineering is the process of utilizing knowledge and principles to design, build, and analyze .
